25.02.2020, 09:01
Ja, da har jeg en liten oppdatering fra min flytur. Jeg kom meg trygt til flyplassen, litt før jeg kunne levere fra meg bagasjen. Så da hadde jeg litt tid til å smøre meg inn (opptil flere ganger) med aftersun, i håp om å bli kvitt solbrentheten min raskt. Etter min lange trasking i byen, greidde jeg ikke bestemme meg for hva jeg ønsket å spise til middag, så jeg dro heller tilbake til hostellet, og tenkte jeg heller kunne finne noe på flyplassen. Da jeg kom meg gjennom sikkerhetskontrollen, tenkte jeg at det ville være flere steder å kjøpe noe å spise. Det var det ikke, her var det masse stengte kafeer og en åpen kiosk, hvor de ikke hadde noe å spise annet en chips og sjokolade. Jeg kjøpte meg noe til å på flyet, i håp om at noen av kafeene ville åpne før jeg skulle på flyet. Og heldigvis gjorde det det, eneste var at jeg hadde hatt lyst på noe annet enn en toast, men jeg måtte bare nøye meg med det. I mellomtiden passet jeg på å smøre meg inn i aftersun flere ganger, og jeg skjønte at det jeg hadde igjen i flasken ikke var nok, så jeg fant et sted jeg kunne kjøpe meg en ny en. Ikke like god dessverre, men bedre enn ingenting. Og jeg tror siden jeg var så flink til å smøre meg igjennom hele turen, at det er grunnen til at jeg er blitt så fin. Ikke lenger rød, men heller bare brun! Og det liker vi!
Det som er litt rart her i Australia er at når det kommer opp at flyet skal starte boarding, går det nesten rett over til «gate closing» for så «closed» før noen i det hele tatt har kommet seg på flyet. Jeg er vandt med at når det står «boarding» på tavla, så bør du starte å gå i kø for da begynner de å slippe folk på. Når det står «gate closing» er de på vei til å bli ferdige, og dermed mitt signal til å gå i køen, for jeg gidder aldri stå i kø for lenge. Alt er liksom opp-ned her, så blir veldig forrvirret. For de slipper ikke på folk før man ha kommet til «closed». Merkelige greier, men men. Jeg kom meg på flyet til slutt, og var klar for å sitte stille i 5 timer. Jeg hadde fått vindusplass, og da er det alltid like styr å skulle spørre to andre om de kan flytte seg for at du kan gå på do. I tillegg når det er nattfly er det hvert fall ikke så lett å spørre når den ene eller den andre sover. Heldigvis måtte jeg ikke på do.
Etter kanskje en time eller to, ble det spurt om det var noen lege på flyet, det var tydeligvis en som hadde blitt dårlig. Det var ingen leger, men tror kanskje de fikk tak i en som kunne noe om det, og fikk ringt til en lege nede på bakken. Etterhvert annonserte kapteinen at vi måtte nødlande, og etter som legen på bakken hadde anbefalt dette. Så da ble det nødlanding på nærmeste flyplass som var Adelaide. Vi landet der ca. 04.00, og da stod nødetatene klare for å ta imot denne personen som hadde blitt dårlig. Som sikkert mange vet er ikke flyplasser åpne 24/7, og det er ikke lov å lette når ikke flyplassen er åpen, så derfor måtte vi tydeligvis få tillatelse til dette, for ellers kunne vi ikke dra før kl 06.00 igjen. Vi fikk heldigvis tillatelse til å dra tidligere, men problemet var at vi måtte få denne personen av, i tillegg måtte de finne bagasjen til denne personen og vedkommende som var sammen med han/hun. Det kan jo ikke være like lett, så dette brukte de jo evig lang tid på. Så vi kom oss ikke avgårde før rundt 06.00, når vi egentlig skulle ha landet i Sydney. Fullt forståelig at ting tar tid, og at vi måtte nødlande, men alltid like kjedelig å sitte i et fly lengre enn det man må. Jeg gikk heller ikke fra setet mitt, da de to ved siden av meg sov, og jeg ikke ville vekke dem. Heldigvis var ikke flyturen fra Adelaide lengre enn 1t30min ish, så det var greit. Frem til vi kom oss avgårde hadde jeg ikke sovet noe, men på vår lille tur over til Sydney, sovnet jeg endelig. Ikke helt gunstig å sovne da dessverre, da det ikke var så langt igjen, men men. Jeg kom meg av flyet, hentet bagasjen min, og kom meg på toget og bussen. Da jeg kom meg til byen, hvor jeg videre måtte ta bussen, måtte jeg gå et lite stykke til holdeplassen. Da jeg gikk over veien, så jeg at bussen jeg skulle ta kom, men jeg var så sliten at jeg ikke orket å løpe. Da jeg kom frem til holdeplassen, sto bussen der fortsatt, så da tenkte jeg at jeg måtte jo løpe, men akkurat da jeg nesten var ved bussen lukket han dørene. Jeg fikk øyekontakt med en litt eldre dame og en yngre dame som stod like ved døren, og de prøvde febrilsk å få bussjåføren til å åpne for meg, og jeg kom meg frem til døra og bare stod der og smilte pent, til han heldigvis åpnet døren for meg. Veldig snilt av han og åpne for meg, samtidig veldig snilt at de to damene å prøve og få han til å åpne døren for meg. Veldig takknemlig for det!
En litt rar dag/natt, men fikk kommet meg frem til HC, og endelig fikk sovet i en god seng før jeg møtte HC og hennes kompis Tash, litt senere for å spise middag.
Kiss kiss fra en sliten backpacker
