Panikken

Wow, for noen dager dette har vært! Det er helt sykt hva som skjer rundt oss her. På torsdagen fikk vi alle beskjed om at reisen vår var over, og at vi måtte få kommet oss (til helvete) hjem. De fleste av oss booket flybillett for å komme oss hjem, men noen av oss valgte å ikke stresse. Jeg, som dere vet, fikk billett til søndag, og var veldig sikker på at dette kom til å gå fint. Flere og flere fikk booket billetter hjem, så alle ble mer og mer avslappet på at vi skulle få komme oss hjem. Fredag kom plutselig meldingen om at hvis man hadde fly gjennom Australia ville du ikke komme igjennom, fordi Australia stengte grensene, med virkning fra kl 21.00. En jeg har blitt kjent med, Lois, skulle dra fredagen med et fly 20.00. Like før hun skulle dra fikk jeg melding av min venninne, Nadine, fra min forrige tur i Australia, at Australia ikke lot noen komme med fly. Jeg fortalte dette til Lois rett før hun dro, og bare en time senere var hun tilbake med oss fordi de ikke lot henne gå på flyet. Vi alle ble ganske så stresset, og visste ikke hva vi skulle gjøre. Jeg skjønte ikke hvordan man ikke kunne slippe noen på et fly, og bare la passasjerene som var igjen bli strandet der. Hun fikk ingen hjelp til å booke et nytt fly, og måtte bare komme seg til Auckland, for det er visst en større flyplass. Jeg kjente panikken krype inni meg, noen timer tidligere hadde jeg følt meg helt trygg på at jeg skulle komme meg hjem i dette kaoset, nå stod jeg der uten sikkerhet om jeg skulle kunne komme meg hjem. Da jeg booket billetten min tenkte jeg at Australia ville være et trygt land å fly gjennom til Dubai, men det viste seg det motsatte. Heldigvis var det ikke bare meg som satt i denne situasjonen. Jeg ble redd, sint og fortvilet, og visste rett og slett ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg måtte få tak i noen som kunne hjelpe meg, og sendte mail til Kilroy, og ringte HC, mamma og pappa. Alle mente at det ikke var noe jeg skulle bry meg om, jeg skulle greie å komme meg hjem, for i følge alle systemer skulle flyet mitt fortsatt gå. Og hvis jeg ikke hadde fått noe beskjed fra flyselskapet om at det ikke gikk, var det ikke noe å bekymre seg over. Jeg synes selvfølgelig det var litt rart at jeg ikke hadde fått noe beskjed om at flyet mitt ikke skulle gå, men det hadde heller ikke Lois, fordi flyet lot Australske statsborgere på, men ingen andre. Etter et par timer, skjønte vel Kilroy alvoret i dette, for da fikk jeg beskjed om at jeg burde komme meg på flyplassen, og ta med meg bagasjen for å eventuelt få et nytt fly, når jeg kom meg til Christchurch på lørdagen. Vi hadde egentlig tenkt å gå ut for å spise kl 19, sammen som en siste ting vi skulle gjøre før de fleste av oss dro, det skjedde ikke. Alle stod på telefonen og var super fortvilet! Jeg så på flybilletter som ikke gikk igjennom Australia, men problemet var at disse billettene var super dyre, nærmere bestemt 50000 kr for å komme seg hjem!! Selv om jeg ville komme meg hjem, var jeg ikke villig til å betale så mye penger, når jeg ikke var sikker på at flyet mitt var kansellert.  

Etter hvert roet ting seg litt ned, da folk hadde hørt fra forskjellige at man hadde greidd å komme seg på fly til Australia og lignende. Jeg var enda ikke helt sikker på hva som kom til å skje, men jeg visste at jeg ikke fikk gjort noe mer før jeg kom meg til en flyplass lørdagen. Så jeg prøvde å roe meg ned, og fikk lagt meg så jeg var opplagt til bilturen fra Queenstown lørdag morgen. Vi kom oss på bussen på morgenen, og kjørte rett til flyplassen for å kunne få noe svar. Da vi nesten var i Christchurch fikk guiden min, Troy, en melding fra en kollega som hadde noen svenske og danske i sin gruppe, som hadde fått melding om at Australia åpnet grensene for transitt for andre nasjonaliteter i 72 timer fra kl. 12.00 21.mars. Jeg tenkte at dette var min mulighet til å komme meg hjem, flyselskapet hadde enda ikke sagt noe om flyet mitt, og jeg krysset fingrene for at dette var sant. Jeg tenkte også at jeg burde sette inn mitt norske SIM-kort i mobilen, for å sjekke. Der kom den samme meldingen inn, og jeg følte meg med en gang ganske sikker på at dette ville gå bra. Det som er, er at man kan vel egentlig ikke være sikker før man sitter på flyet hjem, så roen hadde ikke kommet seg helt inn enda. 

Etter at jeg fikk denne meldingen, fikk plutselig Adam melding om at flyet hans var kansellert fordi Singapore hadde stengt deres grenser. Panikken spredte seg nok en gang, heldigvis var vi ikke langt unna flyplassen, og vi kunne sjekke ut hva som skjedde. Dessverre var dette sant, og han hadde ikke lenger et fly å komme seg hjem med. Adam, som han heter, var vel den av oss som hadde vært mest rolig de siste 24 timene, fordi han skulle fly gjennom Singapore. På flyplassen fikk vi bare bekreftet at man kunne fly gjennom Australia, men ingen kunne hjelpe han med å booke et nytt fly. Heldigvis, selv om Gadventures bare ville forlate oss i Queenstown, har de faktisk hjulpet oss masse. Og vår flotte guide Troy har vært en helt! Han har kjørt oss alle rundt, og han kjørte meg til flyplassen i dag morges. De prøver virkelig å gjøre alt for at folk skal komme seg hjem til landene sine, noe som er veldig bra! De fleste av oss har nå fått fly hjem, bortsett fra de fleste som er fra Tyskland. Krysser fingrene for at også de kommer seg hjem, og at myndighetene hjelper dem hjem. 

Jeg sitter nå på flyplassen, og håper ikke noe uforutsett vil skje på min vei, og spesielt ikke at noen av flyene mine blir kansellert. Man vet aldri i denne tiden, hvor ting forandrer seg fra time til time. Jeg har hvertfall sjekket inn hele veien hjem til Norge, og krysser fingrene for at jeg kommer meg trygt hjem! 

Utrolig trist og kjedelig å skulle forlate turen på denne måten, men jeg kommer meg hvertfall hjem. Og det er det viktigste!

Ta vare på hverandre, ikke bli syke, og hold avstand <3 

Kiss kiss from Christchurch International Airport

Del artikkel: