Back to Auckland

27.03.2020, 11:55

Før veien gikk tilbake til Auckland igjen, hadde vi litt ting vi skulle gjøre i Paihia. Vi skulle gå en liten tur gjennom en national park ved et fossefall, før vi skulle få en guidet tur på et kultursenter, hvor vi skulle få vite litt om Maurifolket og få se en Mauri-hilsen. Det jeg har lagt merke til når jeg har gått på disse turene både i Australia og her, er at jeg er alltid sist. Og det er selvfølgelig fordi jeg ikke har kondis til å gå så ekstremt fort, men også fordi jeg ser så masse fine motiver å ta bilde av. Siden jeg har det kamera jeg har, har jeg mulighet til å gjøre innstillinger slik at jeg får det bilde jeg ønsker, og det tar ikke bare noen sekunder dessverre, fordi jeg er ikke såå god på dette. Men jeg lærer! 

Emily, Natalie, Rihannon (fra Wales), Vicky (fra England/Spania) og jeg endte opp med å gå langt bak de andre, men vi koste oss og hadde noen fine singalongs på veien vi gikk. Den siste biten vi hadde kom vi til en stor åker, og jeg følte vi var i Sound of Music, så vi alle sang sangen nedover til kultursenteret. 

Guiden vi hadde på senteret fortalte om masse forskjellig i forhold til deres tro, og hvordan forholdet mellom mauri-folket og engelskmennene var da de kom, hvordan forholdet er nå med New Zealendere nå. Det jeg får inntrykk av her er at maurifolket har mye bedre forhold til new zealendere enn hva for eksempel australienere har med aborgienere. Virker som at de har litt mer respekt for hverandre, men hva vet jeg, kan hende det er akkurat det samme, bare ikke jeg som ser det. Utrolig gøy å få oppleve mauri-hilsen, og vi fikk lov til å se en opptreden gjennom tiden inni deres hellige hus. 

Vi kom oss tilbake på bussen, for å komme oss videre til Auckland. Dette var siste dagen til Emily og Vicky dessverre, så vi bestemte oss for å dra ut alle sammen da vi kom til Auckland. Vi fikk også seks nye mennesker med på turen herfra Monica (fra Slovakia/England), Katja (Tyskland), Miriam (Tyskland), Mark (Tyskland), Erik (Tyskland) og Danni (Tyskland). Så nå er vi en veldig full buss, 20 personer pluss guiden. Ganske trangt, men det er hyggelig. Vi fant en klubb hvor de hadde live musikk, så vi koste oss der og danset til ganske sent, før de fleste dro tilbake på hostellet. Natalie, Emily og jeg ble litt til da vi ikke ønsket å si hadet. Emily var utrolig søt og vi ble veldig godt og fort kjent, så det var ekstra trist å si hade til henne. 

Kiss kiss from Auckland

Del artikkel:

Relaterte artikler