Høl i gjerdet på Åsgård

11.11.2020, 20:29



Det ligger som en klo rundt hjertet.
Frykten for å miste.
En lammelse som hindrer i å elske,
hindrer i å slippe noen inn.
Noen slipper likevel forbi barrierene.
Og familien, ens eget kjøtt og blod,
har gjerne fribillett.
Selv har du fribillett til emosjonskarusellen,
tekoppene fra helvete;
der noen helt andre enn du sitter ved spakene,
og maskineriet knirker faretruende.
Rundt og rundt og rundt,
slipp meg av, kan du trygle
men livet går ubønnhørlig videre.
Kvalm og svimmel.
Noen ganger blir noen nære syk,
og noen ganger dør man.
Er det ikke rart hvordan man kan DØ av sorg,
gang på gang,
og likevel leve videre. Som et tomt skall
filleristet av livet,
prisgitt dagene med sol for å iallefall
finne litt motivasjon til å kjempe videre.
Og er det ikke rart hvordan vi kan
hikste i latterkrampe enda en gang i livet,
selv etter å ha mistet både hund og
mor og far i døden, blitt forlatt, lurt, sviktet
og tråkka på av den som var aller viktigst.
Sånn fungerer livet,
man holder på, holder ut,
holder fast,
holder koken.
Med klo rundt hjertet og armen i bind,
tross kropp som holder på å gå opp i liminga
og psyke som nynner på
“høl i gjerdet på Åsgård”,
førti år i strekk.

 

(tekst fra tidligere år)

Del artikkel:

Relaterte artikler