Fra hundespann til frøhvelv

Joakim og Maria Sagen Lier

Svalbard-reinen er ikke det lureste dyret i verden. Vi ble fortalt idag at det spiser så mye sand og stein sammen med vegetasjonen de graver opp at de kan slipe ned tennene så mye at de ikke kan spise lenger. Da sulter de ihjel...
Vi hadde en rolig dag igår og gikk masse. Vi har nå gått Longyearbyen rundt, gått til et av de 3 kjente isbjørnskiltene og besøkt Svalbardmuseet. Vi anser Longyearbyen som ferdig utforsket nå!
Idag har vi kjørt med hundeslede! En skikkelig morsom opplevelse. Hundene er utrolig sterke, og vi fikk merke det da vi hjalp til å feste dem på spannet. Vi fikk låne varme klær, men det var fortsatt kaldt ute i dalen! Da hjalp det med "heat packs" vi kjøpte igår. De to kinesiske tvillingmennene som også var med, stilte i joggesko og olabukse.. Guiden ble tydelig oppgitt, men stilte i det minste med varmt yttertøy.
Hundene dro oss langt ut i dalen, og vi fikk sett de gamle restene etter gruvene som nå står tomme. Høydepunktet på turen var uten tvil å se Svalbard-reinen på nært hold. Stutttjukke og ikke så lure. Ikke akkurat bygget for fart heller, så vi skjønner at isbjørnene har begynt å jakte mer på dem her oppe.
Det var igjen ett punkt på ting å se her, (bortsett fra isbjørn) og det var det globale frøhvelvet. Vi WhatsApp'a en taxi etter middag, som tok oss til frøhvelvet. Den svenske sjåføren som kun hadde bodd her 3 måneder, belyste noe vi for første gang denne ferien ikke hadde tenkt på; isbjørn. Plutselig var vi alene i natta. Øde. I stummende mørke. Vi har allerede feira at vi ikke har blitt bamsemums, MED Bamsemums. - De siste Bamsemumsene. Noen halvhjerta kjapp-kjapp-bilder i umulige lysforhold kunne ikke bli de siste. Bildene våre ble ikke noe som det fine på hotellrommet. Eller litt. Minus fjell. Minus utsikt. Ispedd ganske mye mer stress. Kun stjerner, mørke og en svensk, nytilflytta taxisjåfør, bevæpna med lommelykt. Ikke gevær og flare-gun som er påbudt. Langt utafor de "trygge" isbjørngrensene. Nå sitter vi i vårt hvelv (hotellet heter The Vault), da det var litt vanskelig å komme inn i dét for hele verden..
Vi takker av for denne gang. Flyet vårt går imorgen tidlig. Vi har klart målet vårt: ikke bli spist! Vi legger ut noen innlegg igjen i påsken da vi tar en kjapp tur til Færøyene. Sånn som man gjør! 🤙🐻❄️








