Kan ikke klappe sau hvis jeg er dau!

Færøyene har vær. Veldig mye vær! Og da sikter vi ikke til en hannsau, men været generelt! Når vi kommer ut av en tunnel vet vi ikke om det er koselig påskevær, forblåst høstvær eller vinter!

Jazzur har fått kjørt seg idag! Vi har reist øyene rundt og sett masse! Etter en stor frokost startet turen med å dra mot Eiði. Et av tipset fra vikingene. Dessverre var det ikke mulig å kjøre "gamleveien" til Gjógv. Der var det nemlig stengt for alle bortsett fra lokale sauebønder. Jaja, mer om Gjógv senere!

Når vi plutselig måtte gjøre om planene er det bare en ting å gjøre. Hva ville vikingene gjort? Vikingene vi møtte her ville fulgt listen de ga oss, ekte vikinger ville reist nordover. Vi gjorde begge deler og dro til den nordligste bosetningen på Færøyene, Viðareiði. Dette var en lang kjøretur gjennom mang en landsby. Etter vår erfaring er det ikke en ordentlig by her om det ikke har en fotballbane eller en kirke. Derfor er det tre trygge yrker på Færøyene; prest, fotballspiller og sauebonde.

Været skifter voldsomt fra sted til sted. Det er ikke mulig å gjøre så mye annet enn å referere til bildene under. Vi har lekt to bilspill på denne turen. "Stein eller sau" og "hvilken årstid på andre siden av tunnelen".

I Viðareiði fikk vi se Atlanteren på sitt villeste, fjellene på sitt bratteste og kuene på sitt skumleste. Disse fluffy kuene er flere steder på øyene, men aldri et sted hvor vi kunne klappe dem. Helt til vi kom helt nord. Maria var pådriver. Nå skal det koses. Vi skal gre midtskill på dem, mellom horna. Så fort vi kom rundt hushjørnet og sto ansikt til ansikt med en okse, løp Maria det hun hadde, skremte det som føltes som et par hundre sauer ut av fjøset, og klatret opp på noen paller. I perfekt stangehøyde, påpekte Joakim etterpå. Sistnevnte rakk klysete nok å få opp pulsen bittelitt da oksen byksa mot oss.Oksen fikk ikke midtskill eller kos. -Og Maria måtte vaske av seg ku- og sauemøkk i bekken etterpå.

Maria gikk glipp av ganske mange klappe sau-sjanser i mylderet da hun prøvde å berge livet sitt, men svarte til sitt forsvar "kan ikke klappe sau hvis jeg er dau!".

Etter å ha stirra døden i hvitøyet, stirra vi nå en gås i gatthølet. Den stod og eide veien foran en tunnel i snøføyka. Etter den hadde sperra "trafikken" (nesten ingen ute i dag..), i begge felt, vagga den omsider fornøyd avgårde.

Vi skulle gjøre et siste forsøk på Gjógv! En annen vei ledet dit, og å kunne krysse av et sted til er jo bare gøy. Det feilet brutalt, og vi måtte se oss nødt til å snu. Stupbratte bakker, ikke autovern, glatt, smale veier, tåke og masse snø! Da vi så bilene sto med nødblinkene på i den bratteste bakken, gav vi opp. Gøy å oppleve nye ting, men vi gidder ikke dø for det. 4 km/t på svingene ned igjen sier sitt om forholdene. Da var det bedre å få seg en burger i "storbyen" hvor snøen ikke legger seg.

I morgen skal vi besøke Sørvágsvatn. Det blir en opplevelse!