PRESTESKØYTA

Presteskøyta, trodde jeg fantes bare på Finn - som gamle trebåter, på søken etter entusiastiske trebåt elskere, og håp om forlengelse av et allerede langt og innholdsrikt liv - for det har nok Presteskøyter hatt. Her i Havøysund henger en modell av Presteskøyta, som var aktiv i soknet, i perioden 1949 - 1969. Presteskøytens tid, med 7 knops fart, er nok forbi - men i Påsken, var jeg i følge med Presten, som fortsatt trenger båt, for å komme frem! - Palmesøndag var det "Hollenderen", som dugde som Presteskøyte - til Rolvsøya - den hadde endog plass til bil - og kun min bil fulgte transporten. Det andre "transportmiddelet" på den turen var en lokal sykkelvogn. Kirketjenere rakk å kjenne på sjøsjuke, før jobb, det er godt gjort 🙂   

2. Påskedag stod vakre Måsøya på preikelista - Et magisk pent, og lite øysamfunn, hvor folk klorer seg fast.   Fødested til B.M.Landstad; Prest, salmedikter, salmebokutgiver og folkeminnesamler. Med +/- 25 fastboende, så er fremmøte på 11 stk, usedvanlig bra.  Samtidig en sterk opplevelse, å se gml trufast kirkemann, heise flagg, dårlig til beins klatrer han trappen opp kirketårnet, for å åpne lukene; klangen fra kirkeklokken skulle nå alle på øya. En eldre svaksynt kvinne, blir ledsaget av en svigerdatter, og bærer samtidig en bøtte vann, så nattverd beger kan vaskes etter bruk.  Påskebudskapen må nå alle.... Måsøya, ett av flere bosted i Finnmark, med høy snitt alder, ingen skoledrift, tror ikke der bor familier med barn. Skal man ha med bil hit, så må den kranes på land. Aldrende kirke, med 120 sitteplasser, vitner om svunnen tid, og er en teknisk utfordring ⛪. Presten fikk låne toalett i nærmeste nabohus... Foket har havet som spiskammers, Reinsdyr som nødproviant, og molte til dessert. Om noen var i tvil på breddegraden, se GPS bilde til Redningsskøyta. Før vi dro, måtte den trufaste kirkemannen vise meg gravplassens redskapshus, det gjorde vondt å se, og forklarte hvorfor plenklipperen hadde funnet sin plass i kirkerommet. Her venter arbeid for kirkegårdsarbeideren..