Arwens posisjon: Løveid sluser i Telemarkskanalen
Etter harde kamper har vårt mannskap seiret. Arwens kjøl er gjenoppstøpt og malt etter alle kunstens regler, og det er en annen skute som legges ut enn den som ble tatt opp på Vallø i slutten av April. Underveis har kapteinen kjempet mot landsyken, men med vann under kjølen er lettelsen tydelig å spore i hans fremtoning. Endelig kan operasjonen som har fått kodenavnet “Kjøttgrytene hennar mor 2020” komme i gang!
Arwens mannskap består nå, foruten kapteinen, av vår styrmann Aleks og dekksgutten Pluto. Pluto har et personlig prosjekt på reisen, nemlig å markere så mye som mulig av ruten. Det går rykter om at han har lovet en ung frøken hjemme å markere hele Norge som sitt territorium. Ihvertfall er han nøye med å rapportere til kapteinen om sine fremganger i prosjektet, og han insisterer på at disse loggføres.
Dag 1 av årets ekspedisjon begynte med grytidlig avgang fra Vallø Marina, som forøvrig har kapteinens varmeste anbefalinger. Kaptein og dekksgutt avventet styrmannens ombordstigning ved ventebrygga i Tønsberg. Hans forlovede var med for å ta avskjed, og kapteinen gikk diskret en spasertur med dekksgutten slik at de to turtelduer fikk det følelsesladde øyeblikk for seg selv.
Det gjensto noen oppgaver før Arwen var klar for seilasen til Langesund, og ankeret ble kastet ved idylliske Pikeskjær, tvers overfor Veierland, hvorpå kaptein og styrmann gikk til brasene.
Kapteinen har lenge irritert seg over at han på seiltur med sin sønn og styrmann har en tendens til å slå over i et stadig bredere Vestfoldsk, men har nå funnet en motkur. Fra ekspedisjonens begynnelse har han begynt å gi ordre og kommentarer på klingende Trøndersk! Mot dette er det få dialekter som holder seg, og kapteinen noterer seg med glede at styrmannen har begynt å ta etter.
Dialektforvirring er jo en tradisjon ombord på Arwen, hvor det som kjent er et faresignal for mannskapet at kapteinen blir Sogning. Alle som har seilt ombord på skuta over noe tid vet også at når kapteinen blir Bergenser er det for sent!
En annen forvirring Arwens mannskap setter sin stolthet i har med rang og titler å gjøre. Siden dekksgutten har vist seg å reagere dårlig på enhver forfremmelse er han den eneste med fast rang helt på bunnen av hierarkiet. Vanligvis er kapteinen også fast på toppen av samme hierarki, men underveis har han allerede ved flere anledninger midlertidige degradert seg selv på grunn av det han mener er slett sjømannskap. Blant annet er det et par kaianløp ved starten av eventyret han ikke vil snakke noe særlig om.
På dag 2 av vår reise kom vi tidlig avsted, siden skuta var gjort seilklar aftenen før. Bare forsinket av et besøk på Havnebakken båthavn, hvor dekksgutten insisterte på å gå i land, satte vi kurs mot Verdens Ende. Forholdene som møtte oss var ren silke. Med vind mellom 3 og 5 sekundmeter fra Sør-Sørvest og helt ubetydelige bølger kunne vår autopilot Kåre seile skuta for oss, kun avbrutt av korte manøvre for å kontre hekkbølge fra noen av sjøens moderne fartsmonstre.
Vi ankom Sandøya utenfor Brevik i kveldingen, hvor Arwens bryggerimester holder til. Ingen reise kan foretas uten at vi går til Sandøya for å bunkre øl! I årets ekspedisjonsplaner ligger at kapteinen med bryggerimesteren hjelp skal gjøre en innspilling til film-musikken, men dette lot seg ikke passe inn i mesterens planer, så kapteinen har istedet fått låne en av hans egne kreasjoner til denne loggen.
Ved starten av dag 3 tilbragte Arwens mannskap noe tid som motorkonsulenter for vår bryggerimester, og kunne ganske raskt fastslå at motoren ikke får kjølevann. Det skal i denne sammenheng nevnes at vår bryggerimester er en innflytelsesrik mann på øya, med fortid i de høyeste verv, og at dette ved flere anledninger har reddet Arwens kaptein ut av kinkige situasjoner.
Vi gikk så sporenstreks opp Skienselva til første sluse. I Skien sentrum ble det bunkret drivstoff og tobakk, hvorpå Arwen kjempet seg opp strømmen til Løveid sluser. Ennå er vi i tidligere rekognosert område. Men senere på reisen skal vi inn på steder der selv Google ikke har oversikt over omgivelsene. Det er naturlig nok disse områdene som er av spesiell interesse for vårt oppdrag. Verdens eldste ørretstammen går i Bandak, og det er registrert ørret på over 15 kilo i vassdraget. Gjennomsnittlig fangstvekt skal ligge mellom 400 gram og 2,5 kilo. Kapteinen har i sin ungdom vært vitne til at en trekilos ble landet på tømmerveltene ved Dalen brygge. På Ulefos vil vi følgelig søke anskaffelse av egnet ferskvannsutsyr for ørretfiske. I kapittelet Arwens kokebok forventes idet nå nye tilskudd. Fra før har Arwen demonstrert hvordan man enkelt tilbereder en delikatesse av taskekrabben.
Dekksgutten rapporterer følgende merittliste for ekspedisjonens tre første dager: Området ved ventebrygga i Tønsberg, ditto ved butikken på Kjøpmannsskjær i Vrengen, Havnebakken båthavn tvers overfor Veierland, Helgeroa, Sandøya ved Brevik, Skien sentrum samt Løveid sluser. Han er således godt fornøyd med utviklingen, da han var i ferd med å løpe tom for nye steder rundt Vallø Marina.
I morgen har vi satt oss stevne på med kapteinens mor og hennes ektefelle Arnulf ved Ulefos sluser. Som ekspedisjonens kodenavn tilsier er hennes kjøttgryter en sentral del av oppdraget. Samtidig er det første gang vi passerer disse slusene, og det er først i morgen at vårt egentlige oppdrag begynner!
