Arwen alene i fjellet.

Arwens posisjon: Dalen i Telemark, gjestebrygga. 72 moh.

Arwens kaptein har i løpet av kort tid opplevd vidt forskjellige virkeligheter, avhengig av hvilket mannskap han seilte med. Etter at vi hadde satt av vår styrmann i Lårdal, slik at han nå kunne rekognosere den andre siden av fjellene per landgående vogn, tok vi ombord to nye lettmatroser. Normalt må nytt mannskap rykke inn som fokkeslask, men siden vi har dårlige erfaringer med å gi vår dekksgutt det minste snev av autoritet ombord, måtte våre nykommere gå inn på nærmeste nivå over Pluto.

Våre nye lettmatroser har jo også et innbyrdes forhold som mor og sønn, noe som kanskje skulle tilsi at moren ble rykket over sønnen i grad. Men sjølivet er nå engang, selv på ferskvann, en annen sak enn landkrabbens tilværelse!

Uten forkleinelse for lettmatros Ina, som viste god lagånd og utførte sine oppdrag med glans, må kapteinen allikevel notere seg at lettmatros Balder utmerket seg ved rask læring og selvstendig tenkning udi sjømannskapet. Faktisk i den grad at kapteinen allerede ved første avgang kunne la ham håndtere siste fortøyning fra brygga. 

Følgelig ga kapteinen også flere leksjoner på seilasen til Dalen til vårt nye talent. Lettmatros Balder har på turen gjennomgått : Fendring med knuter, Fortøyning via kryssholt, Rormann, både per hånd og styring med autopilot, samt generell forståelse av behov for styringsfart i ulike situasjoner. Lettmatros Balder mangler nå kun å ha ført Arwen under seil før han kan rykkes opp til fullbefaren matros. Etter en natt i Lårdal gikk Arwen for motor til Dalen, der våre to lettmatroser fikk i oppgave å rekognosere fjellrutene i området. Lettmatros Balder utmerket seg her nok en gang, da han kun basert på en løs beskrivelse fra kapteinen lokaliserte en gammel hemmelig sti mot Ruijentenes gamle gård på eget initiativ.

Etter to netter på Arwen gikk våre lettmatroser fra borde med oppdrag å kartlegge ruten østover i Telemarken. Kapteinen hadde således en aften med kun ham og dekksgutten ombord. Vi utnyttet denne aftenen til å fastslå at fisket mellom Tokkeåi og Vinjeåi er av de ypperste med en tur langs Buøys yttersider. Et lite høydepunkt på denne turen var synet av en ung råbukk svømmende i strømmen for å nå en liten øy som ligger fraskilt i strømmene. Formodentlig fordi øyen utgjør et trygt sted for mennesker og andre rovdyr. Dyrets svømmeegenskaper var iallfall imponerende. Kapteinen tviler på om han selv kunne klart seg i to elvers utløp.

På ekspedisjonens trettende dag la kaptein og dekksgutt kursen mot Kviteseid. Med solid vestavind trakk vi opp vår Genoa, og fikk ganske jevn fart av 6 knop ut Bandak. Borsett fra skifte av vindretning med ujevne mellomrom var ferden uproblematisk. Imidlertid bør seilere her huske at inn mot Bandaksøy trenges vinden sammen mellom åsene, og at seil bør fires før løpet trenges sammen. Som det var måtte kapteinen for en stund la fokka blafre fritt, før båten var klar for elveetappen.

Det vi fikk på vei ut Bandak måtte vi ta igjen inn Kviteseidvatnet. Det kan virke som om vinden her oppe enten står midt imot, eller gir for mye fart. Motoren måtte virkelig kjempe for å få Arwen inn til brygga, og selve kaianløpet var også strevsomt i det voldsomme drivet. Ved hjelp av velvillige hender på gjestebrygga, samt vår nyankomne båtsmann, fikk vi Arwen trygt til brygga.

Båtsmannen er samme person som Arwens ølbryggemester. Han har allerede seilt en hel ekspedisjon med Arwen, og rykker derved automatisk inn på underoffisersnivå. Kapteinen truer stadig med degradasjon for hans skjørlevnet. Men siden vår båtsmann har en underlig evne til å dra kapteinen med i sine bakkanaler, har han så langt unngått denne forsmedelige skjebne. Kapteinen måtte jo i så fall også degradere seg selv for samme forseelser.

I denne sammenheng hadde båtsmannen også en hemmelig rolle som Arwens fiskeriekspert. Målet med dette oppdraget var å kartlegge hvor mange mann vi kunne fø med ørretfiske i lokale områder. Men det nevnte skjørlevnet samt båtsmannens hang til bålbrenning skulle effektivt forhindre at hans fiskeredskaper forlot sine forpakninger.

Truet av en kjedelig natt på Kviteseid gjestehavn, gikk Arwen ved første tegn til vindopphold i noen sekunder, med kurs for bukta ved Flåttin, hvor det var godt le. Da vi skulle legge oss for anker her viste motoren sine første tegn på svikt. Ved senkning av turtall slukket den plutselig. Vi la et anker bak og lot kapteinen svømme i land ett fortøyning. Ved et tilfelle lå det her en gjengrodd bålplass, som vi straks ryddet og tok i bruk for aftenen.

De filosofiske dybder samtalen i løpet av denne aften og natt nådde, lar seg neppe gjengi på forståelig vis for dem som ikke selv har opplevd bålet i vannkanten ved en Vest-telemarksk innsjø. Men tusser og troll har formodentlig ført referat.

Ved et slags morgengry gjenoppsto mannskapet langsomt fra de døde, og gjennomførte på ren rutine de oppdrag som behøvdes for st Arwen kunne gå til Dalen igjen. Motoren hadde frisknet til, og moralen var tross overdrevent fluidumsinntak på sitt beste. 

Kapteinen vurderte at mannskapets form ikke tilsa ny kryssing av Bandak, og vi gikk følgelig for motor. Sterk vestavind ga oss litt å jobbe med, og det ble besluttet på gå inn til Lårdal for en pause. Like før Lårdal brygge gjenopstp vårt motorproblem, og vi måtte bruke en kreativ fokk for å komme inn til brygga.

Kapteinen måtte nå utnytte alle sine lokale kontakter, slik at vi ikke ble liggende i Lårdal. Vi behøvde sikker hjelp inn til brygga på Dalen, hvilket ble forbilledlig levert av Tokke båtlag. De stilte med følgebåt og tilleggingshjelp uten kostnad. Arwen kvitterte selvfølgelig med en flaske av vår Båtsmanns hjemmebrygg.

Disse gjenvordigheter førte til at kaptein og mannskap inntok betraktelige mengder trøstende fluidum, og at den påfølgende morgen ble noe uorganisert. Men med velvilje og lempe kom kaptein, dekksgutt og båtsmann seg til Kvteseid hvor vi hadde avtale med landgående vogn for å komme oss tilbake til noenlunde siviliserte områder.

Kapteinen og dekksgutten er skrivende stund i ferd med å organisere alternativ motor i landets hovedstad. Styrmannen er i Tønsberg og arbeider med løsning C. Arwen ligger fortøiet på Dalen og vi har hatt folk oppe for å sjekke at hun fortsatt ligger godt.

Pluto er lite fornøyd med at vi oppsøker de samme steder, og har intet å rapportere om sitt prosjekt bortsett fra at alle markeringer langs Bandak er fornyet.

Del artikkel: