Arwens posisjon: Kommersøya
De siste uker har bydd på dramatikk, da vår dekksgutt kom ut for en beryktet slåsskjempe fra Staffordshire. Uten varsel trakk denne blankt og hugg mot vår dekksgutt i et feigt bakholdsangrep. På tross av at kapteinen og flere andre tilstedeværende straks kastet seg inn i kampen rakk slåsskjempen å tilføre Pluto flere dype hugg i låret før vi fikk stagget ham.
Arwens Gudmor, Gommo, har heldigvis sørget for at feltlasaretter står til vår tjeneste, og vi kunne derfor raskt få dekksgutten under kyndig behandling. Kapteinen hadde også fått en skramme som trengte behandling på lasarettet, men var nok hardere preget av å se sitt mannskap mishandlet på denne måten, enn av den lille flengen han selv hadde fått i skinnet.
Dekksgutten og Kapteinen trakk seg tilbake til Kapteinens hovedstadsresidens for å slikke sine sår. Pluto var svært medtatt de første dager, men han kom seg forbausende raskt og kunne allerede etter tre døgn halte forsiktig rundt. Det ser heller ikke ut til at hans livsmot er svekket. Vi har ifølge Bartskjæren på Lasarettet vært heldige med huggenes plassering, og at ingen av disse har truffet ben.
Etter en ukes sengeligge fant Kapteinen det forsvarlig å flytte Dekksgutten til Kommersøya for rekonvalens.Riktignok måtte han trilles i vogn store deler av veien, men hadde allerede begynt forsiktig opptrening av det skadde benet, og forserte tildels trapper på egen hånd. Idet loggen føres har han insistert på å gjenoppta sine vaktrunder på festningsområdet, og glemmer at han er skadd når svaner eller gjess kommer stranda for nær.
Stuerten og styrmannen hadde i mellomtiden flyttet Mia Noy fra havnen til Kommersøya og igangsatt et sjøslag med noen av de innfødte som var ankommet i en snekke. Snekka er den tradisjonelle båten blant de innfødte her nede. Opprinnelig alltid utført i tre, men i de senere år også laget av plast. Kapteinen innså raskt at han ikke kunne svikte sitt mannskap i kampens hete, og kastet seg følgelig hodestups inn i sjøslaget, med den følge at vårt mannskap gikk seirende ut av bataljen. Dog ikke uten kostnad da Kapteinen pådro seg en skade i foten under et fjellklatreoppdrag i mørket. Med det var vi de følgende dager to som haltet rundt på festningsområdet.
Da kamphandlingene nå var overstått kunne Styrmannens viv, Ida slutte seg til oss. Hun er jo dessuten nylig rykket opp til matros ombord på Arwen. I dette tilfellet var nok hensikten mer romantisk med besøket, og det øvrige mannskap trakk seg derfor tilbake til sine respektive skuter for å la turtelduene i fred.
Vår dekksgutt er jo en tøffing, og en morgen våknet Kapteinen til at Pluto hadde fjernet stingene fra lasarettet. Vi grep da til eldre metoder med grønnsåpebad og Aloe Verabehandling. I den forbindelse oppdaget Kapteinen at all grønnsåpe i vanlig handel idag er tilsatt parfyme, og ikke egner seg for sårbehandling. Istedet er ren grønnsåpe kun å oppdrive på apotek, og da til ti ganger prisen! Medisinbransjens frekkhet kjenner tydeligvis ingen grenser, og i dette tilfellet har man tilranet seg et gammelt folkemedisinråd, for deretter å forlange latterlig overpris for det. I dagligvarebransjen ødelegger man sin grønnsåpe ved å tilsette den parfyme, utvilsomt for å støtte oppunder svindelen!
Stuerten og Kapteinen har konstatert at det er rikelig tilgang på sjøørret her ute. Etter ti minutters dorging med redskap anbefalt av de innfødte, var resultatet på 7-800 gram nydelig fisk. Altså et måltid for to mann. Et svært aktivt fiske her kan med andre ord få mye å si ved en eventuell blokade av festningen.
Festningsarbeidene er naturlig nok forsinket, da både Kapteinen og Dekksgutten har hatt begrenset arbeidskapasitet, men arbeidene tar seg nå opp igjen, og vi forventer at den midlertidige befestning skal være klar til nasjonaldagen. Det har foreløpig lyktes oss å unngå vesentlig oppmerksomhet fra amerikanernes styrker på Carl Johansvern, og vår kontakt med de innfødte har med få unntak foregått i vennlige former.
På nordenden av Kommersøya har vår Dekksgutt hilst på noen sauer av slaget gammel norsk spel. Dette er vesener som ingenlunde lar seg avskrekke av Plutos forsøk på å ta kommandoen, og Kapteinen planlegger flere møter i håp om at sauene tilsist skal sette en støkk i Dekksgutten vår. Kan han lære at sauer ikke står under hans kommando, og at det ikke er hans oppgave å trene eksersis med dem, vil det spare vårt offiserskorps mange bekymringer.
Dekksguttens personlige prosjekt har naturlig nok også lidd under sykeleiet, da han i over en uke måtte begrense seg til området ved Kapteinens hovedstadsresidens. Men på slutten av uken fikk han markert området ved feltlasarettet på Ensjø. Dette er en helt ny erobring i sentrale strøk av hovedstaden, og veier dermed opp for mye av det tapte. På Kommersøya er Grisebukta og Fantebukta unnagjort ifølge dekksguttens rapport.
