Arwens posisjon: Klassifisert.
Vi har til fulle fått bevist at Onkel Sams fingre er lange. Og at han overalt har påvirkningsagenter, hvorav noen sikkert er uvitende om sin deltagelse i den amerikanske verdenskonspirasjon.
Det som har skjedd er at en slags selvbestaltet fritidsbåtelite, for det meste bestående av båter fra Drammensfjorden, har latt seg irritere i den grad av vårt frie indianerliv, at de har skrevet brev til den lokale guvernør hvor de beskylder oss for privatisering av strandområdet. Vi har ingenlunde vært til hinder for de innfødtes adgang til stranden, og har hatt mange vennskapelige utvekslinger med flere som i helgene har brukt denne til utflukter!
Heldigvis har vi selv et godt utviklet etterettningsapparat i området og fikk dermed vite om den gryende konflikten før guvernørens styrker kunne mobiliseres mot oss. Da våre kanonstillinger ennå ikke var ferdigbygget, og vi således neppe kunne motsatt oss en inspeksjon av festningen med makt, valgte vi å foreta en taktisk retrett fra området, og omgruppere på hemmelig sted.
Amerikanerne har jo åpenbart klart å trenge igjennom våre kommunikasjonssystemer, på tross av strenge sikkerhetstiltak. Arwens posisjon må etter dette være klassifisert informasjon. Vår offiser for kommunikasjon på det såkalte internettet, Stuerten, har beordret mindre bilder og film i denne loggen, da dette kan komme til å røpe vår midlertidige posisjon før vi rekker å omgruppere.
Vårt tilbaketog krevde at vi plukket ned kommandantboligen, og fjernet vår utskutte observasjonspost på stranden. Vi lot imidlertid reisverket til kommandantboligen, samt våre sikre ildsteder stå igjen til andre som kommer forbi. Har man med seg noen presenninger kan man raskt lage en lavvo, vel og merke forutsatt at guvernørens folk ikke river reisverket. Kapteinen ser også på dette som et statement om hva slags befestning som kunne ligget her.
Kapteinen er ellers i harnisk over utviklingen, og ser derfor ingen grunn til at han lenger skal skjule sin revolusjonære legning. Arwen flyr nå den røde fane når kapteinen er ombord. Kapteinen vil understreke at Arwens røde fane er nasjonsnøytral og således ikke representerer noen spesiell “isme.” Allikevel røper han at han etter Stuertens beretninger om Laos har fått en viss sans for den sosialismen som praktiseres der.
Kanskje var det klokt av de Amerikanske lakeier å intervenere allerede nå, da tanken om å opprette republikk på øya jo var i ferd med vinne gehør hos mannskapet på rederiets flåte. Flere besøkende innfødte har slått frempå om allianser under de sjøslag vi rakk å avholde. Hvem vet hvor dette kunne endt om vi hadde rukket å få forsvarsverkene ferdige?
Vi hadde oppdaget store matressurser på Kommersøya i løpet av de innledende festningsarbeider. Selv med vår sterkt begrensede botaniske kunnskap kunne vi registere markjordbær, hagejordbær, blåbær, nyper, granskudd, stikkelsbær og villepler i rikt monn. Disse ressursene kan vi fortsatt høste av med mindre ekspedisjoner under dekke av badeutflukter.
På vår nye posisjon har vi hatt større hell med krabbeteinene. Dermed ble det kveldsmat på sesongens første krabbe. De er fulle av mat nå! Vi kan også se at makrellen koker rundt oss, og vet at sjøørreten vanker her. Det er noe eget ved å dra maten sin opp av sjøen selv, og koke den over bål. Noe av det samme man føler når skuta forflytter seg på vinden. En uavhengighet av pengenes jerngrep om våre dagligliv. Det tar lenger tid på denne måten, å få seg noe å spise, men den tiden føles som mer din!
Vi vil nå vie tiden til rekognosering i området, for å avgjøre om det er mulig å etablere festningsverker i bedre skjulte omgivelser. Arwen planlegger en ekspedisjon i retning øst under seil for å styrke mannskapets moral etter dette midlertidige tilbakeslaget. Det gjelder å formidle at Rederiet har tapt et slag, men at Rederiet ikke har tapt krigen!
Dekksgutten har protestert mot hemmeligholdet rundt vår posisjon, da den tispen han har lovet å markere Norge for, jo helst skal kunne følge hans meritter i loggen. Kapteinen har lovet å opprette sikker kommunikasjon med angjeldende tispe ved første anledning, så hun kan holdes underrettet om Dekksguttens fremganger.
