Ariadnes posisjon: Klassifisert.
Det har vært en dramatisk reise for Kapteinen og Dekksgutten siden siste loggføring. Kapteinen hadde for en kort periode gått i kongens tjeneste for å opptjene midler til neste seilas da han fikk telegram fra Spanien, om at hans far var avgått ved døden. Dette var triste nyheter, men ikke helt uventet, og Kapteinen hadde gleden av å bidra til at venner kontaktet hans far og hadde en hyggelig sammenkomst dagen før han forlot jordelivet. Kapteinen vil i den anledning utbringe en skål for sin far, og ønske lykke på reisen!
Kapteinen måtte jo nå legge ferden til Spania for å ivareta sin fars gravferd og dessuten forholde seg til spansk byråkrati i alle spørsmål angående boet. Dette tok sin tid i et land som fortsatt sverger til papiret i slike spørsmål.
Kapteinens far var innbitt ateist, og ønsket intet seremoniell rundt sin død. Dette respekterte Kapteinen og hans bror til en viss grad, men siden vår far ikke lenger kunne krangle med oss tillot vi oss å samle noen av hans venner til spredning av asken på Middelhavet. Kapteinen spilte en sang han ofte hadde spilt for sin far, og noen dråper edelt brennevin samt blomster fulgte hans aske til de evige dønninger.
Kapteinen arvet i sammenhengen en liten formue, ihvertfall i Kapteinens verden, og det var liten tvil om hva disse pengene skulle brukes til. Arwen var blitt for liten for Kapteinens ambisjoner,, særlig siden Styrmannen og Stuerten har anskaffet større båt enn Arwen, og posisjonen som flaggskip måtte gjenerobres! I samarbeid med Dekksgutten begynte vi å lete etter en ny skute.
Kapteinen har i anledning oppgraderingen av flaggskip hyret en Båtsmann ombord, et svensk tilskudd til mannskapet ved navn Per, noe vi uttaler som Pær på svensk manèr. Dette startet med at han hjalp Kapteinen med besiktigelse av skuter. Båtsmann er jo den ombord på en skute som faktisk har peiling på båt. De imponerende kunnskaper han la for dagen gjorde at Kapteinen tilbød fast plass som Båtsmann på sin nye skute, og var så heldig å få et ja på det.
Kapteinen, Båtsmannen og Dekksgutten forelsket seg kollektiv i en 39 fots Mahognyseiler ved navn S/Y ADRIANE. Bygget i 2001 etter en tegning av "Bud" MacIntosh fra 1955. Kjøpt av forrige eier i 2014 hvoretter han gikk i gang med å utstyre og rigge skuta. I 2016 ble han for syk til å fortsette, og siden det hadde skuta ligget på vannet. Underveis i forhandlingene døde han også. Og slik har det seg at Kapteinen i den magiske realismens navn, endte med å kjøpe arvegods for arvegods.
Planen var at det nye flaggskipet skulle omdøpes til Arwen Tinuviel for å begynne en tradisjon på skutenavn. Men selv om Kapteinen er en modig mann våger han ikke legge seg ut med greske guder.
Øystaten Minos krevde syv unge menn og kvinner som offer til monsteret Minotaurus som levde i en labyrint under byen. Adriane var kongsdatter der, og når kongssønnen Thesevs fra Athen kom for å drepe monsteret forelsket Adriane seg i ham og ga ham et garnnøste så han kunne finne ut av labyrinten igjen. Etter at Minotaurus var drept seilte Thesevs og Adriane sammen fra øya, men på veien syntes Thesevs at Adriane var noe kjedelig, og mens hun sov på øya Naxos seilte de fra henne. Men siden kom vinguden Dionysos til øya og endte med å gifte seg med Ariadne. Kapteinen har konkludert med at Ariadne kanskje var litt kjedelig, men bare inntil hun fikk noe å drikke!
Tiden uten omsorg preget Adriane med avflasset lakk og tørt treverk i overbygningen, men dette er jo rene pusse og lakkejobber som Kapteinen gleder seg til. En rekke ting er ikke ferdigmontert, men grunnlaget er nøyaktig og planmessig utført, og bare de siste tilkoblinger gjenstår. Motoren er i utmerket tilstand, og rigg og seil ubrukte.
Det største spørsmålet knyttet seg til tilstanden under vannlinjen etter så mange år ute. Det var derfor et forbehold ved kjøpet at man ikke oppdaget noe vesentlig ved løft. Ved første titt så det hele bra ut, men da Kapteinen gikk løs med skrape oppdaget han til sin skrekk at det var angrep av Pælemark i akterenden!
Pælemark er for den uinvidde alle trebåteieres skrekk, og Kapteinen var grundig oppskremt av diverse historier, samt helt kunnskapsløs på området. Dette var også et av de få felter hvor Båtsmannen ikke var fagmann, og den kvelden rådet det panikk og nederlagsstemning ved middagen. Men dagen etter ringte Kapteinen rundt til trebåtkompetanse, og fikk da det råd å bruke trykkluft inn i Pælemarkens kanaler, både for å kartlegge, samt at marken dør og man presser vann ut. Dette fungerte utmerket og smadret pælemark og sjøvann tøt ut. Vi fant da ut at skadene ikke var fullt så omfattende som først antatt, men vi var fortsatt urolige for skroget. Takk til Amundsen på Nærsnes for tipset!
Deretter ringte vi selveste sjefen på Isegran i Fredrikstad, Erlend Arntzen Dale, som tok seg god tid til å forklare hvilke foreløpige tiltak vi skulle sette inn for å gjøre skroget sjøklart, og langtpåvei avblåste panikken som hadde rådet. Takk til ham for gode råd fra skute og mannskap!
Ariadne ble sjøsatt noen dager etter. Kapteinen vil her berømme Båtsmann Pær for uvurderlig moralsk og praktisk innsats underveis.
Etter noen dagers ferdigmontering av vår tekniske utrustning gikk Ariadne til Sætre for å forberede en jomfruseilas og teste skutas seilegenskaper. Her mønstret først vår nye lettmatros Jon Even på. Han ble hyret for å forestå dokumentasjon av seilasen, men skulle også få et grunnkurs i seiling. Båtsmann Pær, som hadde vært avmønstret et par dager, og Styrmann Aleks, mønstret på like før avreise. Begge er erfarne seilere, så mannskapsmessig lå vi nå godt an.
Vi passerte Drøbak i vestre løp, og sønnenfor Oscarsborg festning ble alle kluter heist. Kapteinen kan ikke beskrive øyeblikket som annet enn intens lykke! Ariadne mer enn svarte til de forventninger vi hadde, og bevegelsene i sjøen var grasiøse og presise. På svært lite vind gjør våre 8 tonn lett 4-5 knop. I ettertid har vi diskutert oss fram til at vi må bruke det faktum at vi har rullefokksystem og justere størrelsen på dette mer aktivt for å skape bedre balanse mellom seilene.
Vi ligger nå ved kai i søndre Oslofjord. Først på programmet er ferdigmontering av teknisk utrustning, og deretter skal vi gå løs på dekk og rekke med pussepapir og lakk. Senere på sommeren skal vi seile med Kapteinens islandske sønn og hans kjæreste. For selv om det nye flaggskipet har et annet navn, er hovedoppgaven den samme som i Arwens dager. Vårt oppdrag er å styrke familiebånd, enten det gjelder slektskap av blodet eller av sjelen.
Dekksgutten Pluto har som kjent lovet en tispe i hovedstaden å markere hele norskekysten som sitt territorium, og kan rapportere at Kavringen ved Nesodden, områdene rundt Aker brygge i Oslo og Sætre nord for Drøbak er ferdig markert. Dekksgutten ber Kapteinen rette en sterk advarsel til alle hannhunder som ikke respekterer hans markeringer.
