Piratene kommer!

Ariadnes posisjon: Klassifisert!

Etter de store seire i vårt hovedoppdrag var tiden kommet for regruppering og taktiske vurderinger. Det var også tid for å rette oppmerksomheten mot våre revolusjonære oppdrag. Som for eksempel å påbegynne oppbyggingen av en fri Piratmarine!

Ariadne er vårt flaggskip, og skal føre et flagg vi kan stå for. Etter at de norske luftstridskrefter bombet Libya, på ordre fra amerikanerne, har det blitt umulig for Kapteinen å føre det norske flagg. Vi har eksperimentert med "hammer og sigd". Men en medkonspiratør av Kapteinen fra Losjen, (en om mulig enda hemmeligere og farligere organisasjon enn Rederiet) , har nylige og smertelige erfaringer med symbolet. Så etter nøye vurderinger har vi valgt å fly et sjørøverflagg.

Mytene om sjørøverne er mange i våre dager, og emnet er grundig voldtatt av Hollywood, samt en viss norsk fornøyelsespark som tjener seg rik på salg av plastsverd til barn. Kapteinen anbefaler "A General History of the Pyrates" fra 1724. Boken ble publisert under navnet "Capt. Charles Johnson", men mange tror at det var Daniel Defoe som skrev den. Historien er skrevet like etter at de store sjømaktene på den tiden lyktes i å avslutte piratenes gullalder.

Selvsagt var datidens pirater svært blodige. Men det var også tiden de levde i. Man kunne bli kidnappet og sendt ut i grusomme sjøkriger av såkalte "pressgangs" som jaktet etter fulle sjømenn i havnebyenes tavernaer. Men i deres gullalder kunne piratene avsette sin Kaptein, om enn ikke i kamp. De hadde faktisk fungerende trygdeordninger, hvor en viss del av byttet ble satt av til å ta vare på folk som ble skadet i kamp. Man fikk bestemte summer for hver legemsdel som ble hugget av. Så mye for en finger, så mye for en hånd. Ble man virkelig funksjonshemmet av skaden fikk man generelt nok til å åpne en kro, en mulig levevei for en som manglet et ben på denne tiden.

De opprettet også et samarbeid med rømte slaver som holdt stand i jungelen på Karibiske øyer mot flere forsøk på å fange dem. Og opprettet en slags republikk i Nassau. I sin tid var piratene opprørere mot de store Imperier. Og følgelig er det dette flagget Ariadne for fremtiden vil bære!

I denne ånd bestemte vi oss for først og fremst å skaffe etteretning fra vår hovedstad, og la derfor kursen nordover i fjorden. Det gjelder å holde øye med hva som foregår blandt de herskende klasser! Ombord var Dekksgutten, Båtsmannen og Kapteinen.Vi fikk en nydelig seilas, og anløp våre agenters godt kamuflerte havn innerst i Oslofjorden uten incidenser. I løpet av få dager mottok vi de rapporter vi behøvde og satte kursen sørover igjen. 

Etter forrige kapittels møte med Telemarkskanalens rullestensgrunne, har Kapteinen nødvendigvis bekymret seg for tilstanden under vannlinjen. Vi har ikke merket noen problemer, men det gnager unektelig på et Kapteinssinn ikke å få inspisert skaden. På vei ut av Oslofjorden mottok vi kodet telegram om at våre kontakter i redningstjenesten hadde dykker tilgjengelig ved Drøbak. Problemet var at en skroginspeksjon av Ariadne måtte utføres ved brygga på Oscarsborg festning. Siden både amerikanerne og svenskene ifølge våre siste etterretninger har infiltrert våre sjøstridskrefter fant vi det tilrådelig å bli en natt på Sætre, slik at vi kunne gå for å være vanlige båtturister som stoppet opp på alle gjestehavner, før vi gikk til Oscarsborg morgenen etter.

Operasjonen forløp knirkefritt, og uten at vi tiltrakk oss særlig oppmerksomhet. Riktignok kom det en kar forbi og ville snakke om drivstoffpriser, men selv Kapteinens paranoia nøler med å klassifisere ham som amerikansk agent. Kapteinen retter en stor takk til mannskapet på redningsskøyta Ivar Formoe!

Tilstanden på skroget viste seg å være upåklagelig, og kun et par skrapemerker i bunnstoffet vitnet om hendelsen. Beroliget satte vi kursen ut Drøbaksundet, da neste iltelegram ble mottatt, og vi fikk vite at en medpirat var i nød nord om Håøya. En svikter jo ikke sine kamerater i nød, og det ble gitt ordre om helomvending for å gå skuta i møte!

Vår uheldige kamerat, Kaptein Sverre, var under forfølgelse av en rik fregatt havnet i le av land med havarert motor. Vi tilbød oss straks slep og buksering til hans hjemmehavn. Kapteinen vil ikke underslå at et vikarierende motiv kan ha vært ønsket om å knytte kontakter i piratmiljøet på østsiden av fjorden.

Etter noen dager med slaraffenliv og havnehygge var det på tide å komme seg til sjøs. I anledning overfarten til vestsiden av fjorden mønstret en ny mann på. Det dreier seg om en gammel kampfelle av Kapteinen fra Losjen, ved navn Anders. På tross av denne forbindelsen måtte Anders finne seg i å mønstre på som Lettmatros. Det er jo kun direkte etterkommere av Kapteinen som omfattes av Adrianes nepotistiske rangsystem. Kapteinen melder imidlertid at Anders etter et hardt kryss over fjorden, på grunn av utvist ro i stressede situasjoner, med dette forfremmes til fullbefaren matros ombord.

Vår neste seilas gikk til de ytre forposter i søndre Oslofjord, hvor vår nyslåtte matros igjen viste sin styrke. Denne gangen som agentbehandler, da hans utholdenhet i sjøslag viste seg å holde tritt med, og  til og med overvinne vår hardbarkede agenstsjef for ytre skjærgård. Kapteinen sier han føler seg trygg på at Anders i et knipetak kan overta som sjef for vår etteretningstjeneste, når Stuerten er fraværende.

Da Matrosen mønstret av fikk vi nytt mannskap i et gammelt bekjentskap fra Arwens ekspedisjoner, hvor han hadde rang av Ølsjef og Fiskeriekspert. Kapteinen lar Risberg beholde sin ølsjefsrang, men etter at han har unnlatt å fange fisk på flere ekspedisjoner må han desverre frata ham tittelen Fiskeriekspert. Vi må jo innse at mannen har sin fremste force på ølfronten og konsentrere hans innsatser derom!

For en gangs skyld holdt værmeldingen stikk, og vi fikk jevn sønnavind mellom tre og åtte sekundmeter. Seilene kunne heises så snart vi passerte Tønsberg Tønne. Vi gikk på slakt kryss bak Svenner og klarte nesten å krysse utenfor Rakkebåene, da vinden plutselig løyet så vi måtte gi motor i noen minutter for å komme forbi. Strekningen Rakke-Tvistein gikk unna i rekordfart med vår Ølsjef på roret. Kapteinen rakk såvidt å lage lunsj før vi var forbi. Etter knappe fem timer lå vi til kai i Langesund, hvor vi utkjempet et lite internt sjøslag rundt utvalgte Beatleslåter.

Vi beveget oss nå opp i våre innsjøer, hvor vi i vinter skal foreta utbedringer av skuta, samt fylle på skipskassen. Kapteinen noterer at vår ølsjef på veien besto eksamen i grunnleggende slusing. Etter en siste forpostfektning mønstret han av, og etterlot Dekksgutten og Kapteinen alene ombord.

Vår Dekksgutt Pluto rapporterer fra dette eventyret at Oscarsborg festning, Østre del av Jeløy, Langesund og Akkerhaugen er nye erobringer. Videre at det var nødvendig med nye markeringer på Malmøya, Sætre, Kjøpmannsskjær og Veierland. Pluto tillater seg å mene at vi må komme oss nordover langs kysten om det ikke skal ta hele livet å få samlet hele norskekysten under seg.

Del artikkel: