21.01.2023, 10:49
Ariadnes posisjon: Klassifisert.
Ariadnes mannskaper har i lys av de dramatiske verdensbegivenheter funnet at vi må øke vår beredskap. Vi har derfor avholdt våpenøvelser i innlandet, slik at vi er klare for innsats ved et eventuelt angrep. Som kjent har vårt agentnett meldt at også svenskene nå har infiltrert våre stridskrefter, og den gamle trussel med invasjon av Drøbaksundet fra landsiden har således fått ny aktualitet. Med på denne øvelsen var Kaptein, Styrmann, Maskinist, den mystiske figur vi bare kaller "The Fixer", samt Dekksgutten. I lys av trening og utviste ferdigheter er dette de kadetter vi må bygge vårt ofiserskorps på.
Vi har kunnet konstatere at fienden i så fall vil kunne møtes med konsentrert luftgeværild på de sentrale steder av våre forsvarslinjer! På grunn av vår flåtes bevegelighet vil det bli vanskelig for en angriper å beregne hvor denne motstanden manifesteres. Selv de amerikanske satelitter har vanskelig for å følge skuter av tre i åpent farvann, og dersom vi kan klare å holde den første invasjon stangen, vil forsterkninger fra fra den nyopprettede piratmarine kunne nå å oss til unnsetning i et knipetak.
Det var ikke kun våpenøvelser som sto på programmet. En skal jo også overleve under svært primitive forhold om helvete skulle bryte løs. Særlig sto bålets kunst på programmet. Her har vi hentet lærdom fra år Ølsjefs visdomsord om den såkalte "Storofsen". En betegnelse på kubber over en viss størrelse. Denne filosofi hevder at kubbene man setter fyr på aldri kan bli for store. Under øvelsen overgikk vi sannsynligvis ølsjefens forventninger, da opptil flere "storofser" ble ofret til ildens guder.
Kaptein og Dekksgutt har dessuten besøkt vår Gudmor for å sikre sentral kunnskap om konservering av matressurser. De gamle er tross alt eldst, og det er viktig at vi tar med oss kunnskapene fra gammel tid. Det vil ikke være kaffe tilgjengelig på enhver bensinstasjon når vår moderne sivilisasjon bryter sammen, slik den uvegerlig må gjøre. Kapteinen sier han nostalgerer en smule over den svundne tid da selv en velutdannet mann som hans far smurte matpakke og hadde kaffe på termos når han gikk til sitt arbeide.
Undertiden har Kapteinen tatt kongens skilling for å passe på våre tapre veiarbeidere under deres bataljer med uforsiktige sjåfører. Dette for å finansiere årets ekspedisjon både hva angår skutas sjødyktighet, og de utgifter som måtte påløpe underveis. Etter lang tids overtalelse har Kapteinen gått med på å seile hele den norske kyst, fra Langesund til russergrensa. Det er vår Dekksgutt som nærmest har krevet dette, da han som kjent har lovet en tispe der hjemme å markere hele Norge som sitt territorium. Underveis vil vi oppsøke steder av betydning for Kapteinens og det øvrige mannskaps familie, i tråd med skutas forholdsordre.
