Norske Pirater!

Ariadnes posisjon: Klassifisert!

Vi har fulgt vår nye strategi etter beste evne, og har også oppnådd noen seire. Noe tid har gått med til øvelser i sjøslag, og vi har fått utvidet vårt agentnett langs Vestfolds kyster. Rekognosering er utført på øyer som egner seg for okkupasjon og opprettelse av brohoder inn i det som idag er amerikansk territorium i alt annet enn navnet. Norske skip opererer jo i dag "som om de var amerikanske" ifølge en sjøoffiser fra Unaiten.

Ombord hadde vi tidlig en ny matros, Kapteinens bror Eirik, som mønstret på i en norsk havneby, og som senere sto til rors under testing av revet storseil, og dermed fikk sin matrosgrad. Det er som kjent kun direkte etterkommere av Kapteinen som automatisk inngår i offiserskorpset. Noen grenser skal det jo være for nepotismen ombord. Eirik må derfor finne seg i å gå gradene, på tross av sitt nære slektskap til vår Kaptein.

Styrmannen har for året konstruert en såkalt "partyjolle" av vår gamle bekjente Steadyen. Etter alle kunstens regler er dette nye tilskuddet til vår flåte laget for å holde alle sjøslag gående til sin konklusjon. Visse sider av konstruksjonen motarbeider ifølge Kapteinen farkostens sjødyktighet, men dette tas inn i rikt monn av dens egnethet for rangling i skjærgården. Under sjøslag er dette uvurderlige egenskaper! Her under slep til forpostfektninger med de innfødte på øyene.

Som tidligere formulert i vår strategi for sesongen har vi testet reving av seil. Ariadne er så rank at reving av storseil bør inntreffe allerede ved 8 sekundmeters vind. Dette ble utprøvd med kjernemannskap og vår nye matros ombord og vi kan fastslå at skuta ingenlunde taper fart på å ta inn et rev tidlig. Gjennomsnitt under forsøket var 6-7 knop på slakt kryss i 8-11 sekundmeters vind. 

De innfødte har vært vennlig innstilt over alt hvor vi har gjort strandhugg, og bortsett fra noen forpostfektninger har vi ikke vært i alvorlige kamper. Hensikten med vår nye strategi har da også vært å øve skute og mannskap. Foruten manøverøvelser, har vi trent nærkamp med lettbåt ved at Ariadnes "Toraungen" har angrepet "Partyjolla"  og forsøkt å skyve denne ut av kurs. Vi har kunnet fastslå at angrepene ikke hadde særlig innvirkning, da vektforskjellen mellom fartøyene ble for stor.

Ved forflytning nærmere sivilisasjonen fikk vi prøvet ut et rev i storseilet på plattlens. Det viser seg at også her blir det behageligere å stå til rors uten at vi mister nevneverdig fart ved rundt 8 sekundmeters vind. På siste del av seilasen blåste det litt opp og vi holdt en snittfart på 7-8 knop. Mannskap ombord var Maren, som ble forfremmet til Seilmaker underveis, Stuerten, Dekksgutten og Kapteinen.

Underveis fikk vi se et grelt eksempel på store og dyre motoryachters til tider hensynsløse adferd til sjøs. Ariadne hadde beregnet en ganske tett passering av en kryssende seilbåt. Vi så en av disse luksuspalassene komme mot oss mens det brøytet sjø av hjertens lyst. Stuerten sto til rors og holdt stedig sin kurs. Vi var under seil, og han måtte vike, mente Stuerten ganske riktig. Om det var Ariadnes størrelse, det flagg vi fører, eller mannskapets røffe stil som skremte ham vites ikke. Han prøvde seg ikke med noe mot oss. Men idet vi akkurat hadde passert motgående seilbåt, ga han gass og presset seg imellom oss slik at den andre seilbåten måtte slå lynraskt, og dessuten ble kastet rundt av de meningsløst store hekkbølgene disse monsterne lager! Kapteinen var ikke mild i sine karakteristikker av slik mangel på sjømannskap!

Dekksgutten på sin side er fornøyd med at vi har fått med oss områder han ikke tidligere har markert, samtidig som det har vært omfattende remarkering av det han oppfatter som sitt kjerneområde. Spesielt er han fornøyd med at symbolsk viktige områder av nasjonen nå kan anses som erobret.