Sjømann for alvor!
Gunnar Gram Franck
Kapteinen har inntil nå sviktet sin loggbok dette året. Livets og sjøens begivenheter har kommet så tett på hverandre at den ettertanke som kreves for å gjøre gode loggføringer ikke har fått plass på programmet. Herunder følger et forsøk på å oppsummere året, og dramatikken det har inneholdt.
Kapteinen mottok helt i begynnelsen av året ordre fra Admiralen om å gå "undercover" i den norske turisflåte. Årets første måneder gikk med til å etablere et troverdig "cover" som enkel matros, samt å skaffe papirer som underbygde dette. Det er jo ikke så rent lite byråkrati forbundet med det yrkesmessige sjømannskap i våre dager. De mennesker Kapteinen i sitt stille sinn kaller "demonene fra kontorene" har festet sitt klamme grep, også ute på bøljan blå, der menn tidligere kunne nyte frie dager, kun begrenset av sjøens luner.
Men ordre er ordre, og Kapteinen fikk sin første offisielle hyre ombord i MS Linan, som gikk i kineserfart i Hardangerfjorden. Sett i lys av sin rolle som agent for Den Norske Piratmarine kunne han jo neppe funnet en mer passende posisjon. Det nordamerikanske imperium, som dessverre nu okkuperer norsk jord og har tatt kommandoen over landets marinestyrker, iler jo mot sitt fall. Og Kina blir utvilsomt det neste verdensimperium Piratmarinen må bekjempe. Kontakter i dette imperiet vil ganske sikkert komme til nytte med tiden.
Passende var det også at en av Kapteinens oppgaver ombord var å agere viking for de kinesiske gjester underveis på ferden. Her kom hans tidligere erfaringer fra teaterverdenen til nytte, og det hele utviklet seg etterhvert til en slapstick-performance hvor vikingen kom på dekk og utførte skinnangrep mot gjestene til deres skrekkblandede fryd. Deretter var det posering i Kung-Fu posisjoner og spøkefull flørting med kineserinner som gjaldt. Kapteinen, i sin rolle som undercovermatros er sant å si blitt en smule kjendis på sosiale media i Kina på grunn av alle selfies som er postet av ham i rollen.
Friperioder gikk med til vedlikehold av Ariadne, vårt flaggskip. Også her ble det dramatikk da vi oppdaget nye pælemarkangrep ved roret, og at skuta tross at pumpekapasiteten var styrket fikk vann opp på motoren under sjøsetting. Tidsnød skal ha mye av skylden for dette, men Kapteinen nøler ikke med å innse at han her begikk en tabbe. Mengden vann som etter lang tids landligge trengte inn ble grovt undervurdert. Pælemarkangrepet ble utbedret, og skuta fagmessig beskyttet mot ytterligere angrep. Men motoren måtte nå få en full overhaling, og skipskassen led under de store innhugg dette krevde.
Hadde det ikke vært for at Styrmann og Båtsmann heltemodig trådte til i denne situasjonen, hvor Kapteinen dessuten tidvis måtte forlate Ariadne for å fortsette sitt undercoveroppdrag er det ikke godt å si hvor dette ville endt. Men i løpet av sesongen ble motoren reparert, og den tente på første forsøk etter skifte av all elektronikk, samt overhaling langt inn i motorblokken. To positive ting kom allikevel ut av dramatikken. Kapteinen fikk bevist at han har et offiserskorps han kan stole på, og hans kunnskap om motorer er vesentlig styrket. Som seg hør og bør i vår topptunge organisasjon er Båtsmann nå forfremmet til Chief, og Styrmann har fått tittel av Overstyrmann. Det skulle bare mangle, etter denne innsatsen!
Skipsmotorer skulle bli et tema for året for Kapteinen. Først da han ble pålagt maskinoppgaver ombord på MS Linan, og senere da han for vinteren tok hyre på MS Sagasund, som går hvalsafarioppdrag langt nord i vårt langstrakte land. Ombord på Sagasund er det Kapteinen som styrer maskinrommet alene, med alt det innebærer av vedlikehold og føring av maskindagbok. I tillegg er han nestkommanderende i et lite mannskap på fire, og stedfortreder for skipsfører om denne er ute av stand til å fungere. I den sammenheng har han fått øve på å legge Sagasund til kai. En svært spennende utfordring, da dette er ganske mye mer båt enn Kapteinen tidligere har håndtert.
Det hele har gitt mersmak i den grad at Kapteinen har avtalt med Admiralen at hans undercoverpersonlighet skal ta offisielle skipsførersertifikater i året som kommer. Sesongen ombord i Sagasund avsluttes i løpet av januar, og deretter bærer det rett på skolebenken.
Vår Dekksgutt, Pluto, er noe skuffet over at han ikke har kunnet være med Kapteinen vest og nord i landet, men slår seg til ro med løfter om at han neste år skal få muligheten. I mellomtiden har han fått markert Vestfoldkysten grundig, og sammen med vår nyutnevnte Chief markert seg i fylkets tettsteder.
