Vanlige trolls tur, del 1

Ariadnes posisjon: Klassifisert.

Kapteinen har bestått sine innledende eksamener i kapteinsfaget! Denne milepæl har han imidlertid ikke hatt tid til å feire, da vekslingen mellom undercoveroppdrag som matros og Kaptein på vårt flaggskip krever sin mann.

Når verdens ledere har rotet det til slik at vi nærmer oss full krig, har det blitt nødvendig å forlenge tiden mellom våre tokt og avklassifiseringen av loggboken. Når vi nå allikevel offentliggjør strengt sensurerte utgaver av hvilke bevegelser vi har gjort, og hvilke områder vi har rekognosert, er det fordi vi ønsker å avskrekke enhver mulig angriper fra å nærme seg kysten.

For Piratmarinen har selvfølgelig økt sin tilstedeværelse i stadig fler farvann, gitt den spente situasjon, samt det faktum at norske sjøstridskrefter idag er under amerikansk kommando og vi således er eneste marine under norsk kommando. I denne omgang har vi kartlagt området fra Bolærne og inn Hardangerfjorden. Etter Admiralens forholdsordre forkledt som en litt ruskete guttetur. Operasjonen hadde fått navnet "Vanlige Trolls tur", noe som ble markert ved at vi noen steder satte igjen troll.

Forut for selve ekspedisjonen måtte vårt flaggskip Ariadne gjennom omfattende opprustninger. Sammen med Overstyrmanns skute Arwen ble vi tatt opp for vårpuss på Vallø. Vår Stuert Emil, som er gift i Laos, og var med på vår aller første ekspedisjon, var ankommet gamlelandet, og støttet opp om innsatsen. Maling over vannlinjen, samt bunnstoffing og polering av propell ble gjennomført på rekordtid på begge skuter. Dette er jo begynnelsen på en flåte. Når vi i tillegg mobiliserer samlet jollekapasitet, og regner med Steadyen som nattlig snikangrepsfartøy har vi allerede en operasjonsdyktig Piratmarine.

Etter et par dagers forberedelser i Knarberg Havn kastet vi loss Det hele gikk rolig for seg inntil vi kom utenfor sørspissen av Tjøme. Men her ble vi møtt med noe mer vind og bølger enn meldt. Vi hadde for mye seil ute. Det var lenge siden mannskapet hadde seilt under slike forhold. Og med bølger og vind imot hadde vi heller ikke mye distanse å vinne på dette. Kapteinen besluttet derfor å sette kurs mot le i Mefjorden, hvor Engebukta er et fint sted for ankring når det er Sørøsten som står på. Her gikk vi til ekspedisjonens første nattero.

Annen dag opprant med tidlig dramatikk, da Stuerten tok med Dekksgutten i land så han kunne få markert Engebukta om igjen, og forsvant. Da Overstyrmann og Kapteinen etterhvert ble urolige forsøkte de med vårt nye bærbare signalhorn, uten at dette satte fart i sakene. Stuerten meldte senere at signalet ble oppfattet, men at både han og dekksgutten valgte å overse hasteverket. Langt om lenge dukket heldigvis begge mannskapsmedlemmer opp, med forklaring om å ha "gått seg bort". Og dermed kunne vi fortsette ekspedisjonen.

Det var meldt friske forhold også denne dagen, så vi valgte klok av skade å gå ut med rev i seilene. En avgjørelse vi ikke skulle angre på. Det blåste fremdeles frisk sørøst, og med svell fra kulingen dagen før ble det tøffe økter på roret. Vår Dekksgutt var også tydelig oppgitt når det ble enda en dag med bølger og smell fra seil. Vi holdt ut til vi lå rett øst av Kragerø før vi slo inn dit, og la til kai for natten. Her utførte vi årets første innledende øvelser i sjøslagtaktikk før vi fant køyene.

Tredje dag skulle vise seg å bli en dag for motor, for det meste i innerled. Vi hadde noe tidsnød om Kapteinen skulle rekke å være med hele veien, da han var ventet tilbake som "matros" i turistfarten, og vind og strøm sto oss imot. Heldigvis er Sørlandet full av trange skjermede innerleder, som også byr på vakker natur. I tillegg er der mange gode naturhavner som vi selvfølgelig kartla på ferden. Vi fikk også sjekket ut Arendal havn på veien

Moralen ombord var god. Særlig satte dekksgutten pris på flatt vann etter våre prøvelser dagene før. Hans fine nese hadde glede av å ha land så tett på. I løpet av dagen hadde han gleden av å sette på plass et par råkjørende unggutter i Trangsund, og når han da fikk førstegangsmarkert både Arendal og Stokken sørøst om Kristiansand i tillegg var dette en fullkommen dag for ham.

Naturhavnen mellom Stokken og Stokkholmane, hvor vi ankret for natten, er av stor interesse strategisk sett. Ariadnes dypgående er litt over to meter, og det er sten til begge sider i innseilingen. Selv for oss var det, om ikke hjertet i halsen, så ihvertfall tungen rett i munnen. Når man da tenker over at skuter med større dypgående ikke kan følge etter sier det seg selv at vi satte et stort kryss i våre draft der. Blir man forfulgt av en vektmessig overlegen motstander er dette en utmerket fluktmulighet.

Vår Dekksgutt har jo lovet en tispe der hjemme å markere hele Norskekysten som sitt rike. Dette er selvfølgelig et Sisyfosarbeide, da lokale hannhunder ikke ser ut til å respektere hans markeringer. Kapteinen mener Dekksgutten skal ha kudos for at han allikevel utrettelig kjemper for sin sak. Dekksgutten melder at han på ekspedisjonens tre første dager kan notere Knarberg båthavn, Engebukta samt Kragerø sentrum som remarkert. Nye erobringer er ovennevnte Arendal sentrum og Stokken. Samt Gudvangen og Flåm som han fikk med seg da Kapteinen måtte vikariere i Sognefjorden. Han sier seg fornøyd med dette som en begynnelse, men er kritisk til at vi ikke stoppet fler steder når vi først gikk så nær opp mot land.