En vårstorm buldrer utenfor og Villa Gjennomtrekk viser seg frem fra sin trekkfulle side. Gardinene duver rytmisk, og tilsiget av luft gir ekstra god trekk i ovnen er bare å venne seg til i dette huset.
I forrige uke snakket Louise ved tilfeldighet norsk til en fremmed hårete kiwi i heiskøen, som svarte tilbake på klingende vossadialekt. Han hadde vært sauebonde noen år i Vossområdet og nå var han fallskjermhopper her i Wanaka. Vi ble invitert ut til hans jobb for å se på og vi stilte opp dagen etter. Han tok ungene med storm. De fikk sitte i flyet, prøve fallskjermselene og fikk en intro i hvordan fly en fallskjerm. Vanvittig festlig å høre en langhårete skjeggete kiwi snakker klingende dialekt som til og med vi voksne må konsentrere oss for å skjønne. Så nå får vi se hvor lenge det tar før vi booker et hopp til alle sammen.
Ellers prøver vi febrilsk å holde skolen i gang for ungene når det passer. Foreløpig går det mye i kroppsøving i form av skikjøring, teknikktrening på crawl i svømmebassenget, sykling og klatring. Engelsken går bedre for ungene. De har tydeligvis kommet over kneika med å tørre og prate med andre engelskspråklig barn. Det er verre med meg. Jeg er rimelig fornøyd med engelsken min på morgenen, men tunga slår krøll på seg etterhvert utover dagen. Så smalltalk over en lang tid er til å bli svett av.
New Zealand har en liste på 10 Great walks. Vi gikk deler av den ene for noen dager siden, Routeburn track. Naturmessig er dette en eventyrverden, med dype skogkledde daler med krystallklare elver rasende nedover fjellsidene. Toppene er hvite av snø og det hele gir et jomfruelig preg.
Fordelen med å gjøre dette vinterstid, utenfor den verste turistsesongen, er at vi har disse områdene nesten for oss selv. Vi delte hytten med et annet par som viste seg å være veldig pratsomme og hyggelige.
En av de negative konsekvensene av all den kommersielle satsningen New Zealand har gjort på turister, slik som oss, er mengden av folk som dukker opp. Ryktene sier at når bookingene blir åpnet sommerstid er alle hyttene på disse trackene fullbooket på 20 minutter. Over oss i dalen gikk en av hovedrutene til Milford Sound for helikopterturistene, noe som medførte en jevn trafikk av helikoptertrafikk og lyd. Dette var skår i gleden på et slikt fantastisk område.
Samtidig som ungene sitter å hører på Ringenes herre lydbok i bilen, kjører vi igjennom områdene som filmen ble spilt inn og gir det hele et ekstra inntrykk.
Takk for nå.
