GUD - overtro og frykt

12.06.2019, 14:33

1 kommentar

Jeg gikk på søndagsskolen og hadde «kristendomskunnskap» på skolen, men jeg ble aldri en troende. I sjette klasse «sjokkerte» jeg læreren ved å si at jeg ikke trodde på Gud. Midt i trettiårsalderen meldte jeg meg ut av statskirken. Før det hadde jeg blitt viet i kirken, døpt og konfirmert mine to sønner også. Som folk flest gjorde ...

 

I dag synes jeg det er forunderlig at folk baserer sin gudstro på en bibel som er skrevet for mange hundre år siden, med den svært begrensede kunnskap folk hadde om alt fra universet, kloden vår, menneskekroppen og menneskesinnet, naturen, dyrelivet – og ikke minst hva vitenskapen etter hvert har kunnet lære oss om dette. Vi har ikke helt «knekt koden» om livets aller første begynnelse, men jeg tror ikke at det er ikke svært lenge til. Nylig har britiske forskere skapt et kunstig DNA – og fått noe som lever og «spiser». Ingen gud var involvert.

 

Finnes den «riktige» religionen?

Noen tror fortsatt bokstavelig talt på at Adam og Eva var de første menneskene på jorda, de tror på fortellingen om Nohas ark og syndfloden. (Hvor Gud angret på å ha skapt mennesket og ville starte på nytt igjen...) Noen religiøse tror og hevder at Jorden bare er 6000 år gammel. Jehovas vitner hevder at bare 144 000 vil komme til himmelen – og er du ikke medlem vil du bli utslettet under Harmageddon. Noen tror på et helvete, med evig pine for sjelen. 

Dette gjelder naturligvis ikke alle religiøse mennesker, og det er jo kanskje heller ikke så «farlig» om noen tror på noe av dette. Men det kan være med på å skape forvirring og frykt. Noen forklarer skapelsen og andre historier med at det bare er bildelig fortalt og skrevet – det er ikke ment bokstavelig. Som da Jesus gikk på vannet, gjorde vann til vin, mettet 5000 med litt fisk og brød og sto opp fra de døde, og at Maria var jomfru da Jesus ble født. Men jeg tror ikke dette var bildelig ment av de som skrev det ned. Dehadde ikke kunnskap nok den gang til å forstå, eller også ble det mistolket ord og setninger da de skulle skrive det ned, eller gjort feil de gangene teksten skulle oversettes. Gjennom tidene har det vært mange snubletråder.

 

Verre blir det når noen mener at deres religion er den eneste «riktige». Og at de vantro må drepes. Olav Tryggvason og Olav Haraldsson truet med både tortur og drap hvis folk ikke ville la seg døpe og «kristne», da kongene ville ha mer makt. Korstogene var også blodige greier, hvor islamister skulle overbevises om at kristendommen var den riktige. Senere har jo misjonærer fra mange land, inkludert Norge, reist verden rundt for å overbevise om «sin» tro og religion. Og noen reiser fortsatt. Og det er verre – for nå finnes kunnskapsom gjør at svært mye av det som står i bibelen av «faktiske» opplysninger ikke stemmer.

 

Kunnskap som ikke fantes før

Kunnskap som ikke minst Darwin og Einstein kan takkes for. Om utviklingen/tilpasningen som fugler, fisker, dyr og mennesker har gjennomgått gjennom millioner av år. Og ikke er det «ferdig» nå. Alt utvikler seg videre, vi får stadig mer kunnskap og erfaring. En gud (eller en skaper) skulle ikke bare ha hatt «en hånd» med når galakser, planeter, stjerner, måner, dvs. all materie og energi – fortsatt farer videre «utover» og utvider rommet med en hastighet på 30 kilometer – i sekundet!Det gjelder også vår galakse. Hele galaksen farer videre utover i verdensrommet med denne enorme hastigheten – uten at vi merker det fysisk. Men vi kan måle det. Det startet for snaue 14 milliarder år siden – og fortsetter med stadig økende hastighet. Ingen vet sikkert hvordan dette vil ende... 

 

Dette er hastigheter, rom og størrelser som vanlige hjerner ikke har en mulighet for å fatte! Dette hadde selvfølgelig heller ikke mennesker for et par tusen år siden noen kjennskap til. De prøvde å finne forklaringer med den kunnskapen de hadde, og hvis de ikke fant en forklaring, kunne de jo henvise til en gud – eller en satan. Men i tillegg til å «håndtere» hele universet, skulle en gud ta hånd om alt som skjedde med alt og alle, han/hun/det skulle se og høre alt – inkludert den enkeltes bønner, betroelser og spørsmål. I tillegg til å straffe de som ikke fulgte guds ord.

 

Så har en del mennesker tolket det de har lest og hørt, og fått det til at vantro er så ille at de må bruke makt, terror og krig for å få andre til å tro som seg selv. Taliban, IS og haugevis av andre ekstreme grupperinger, ser ut til å følge dette sporet. Detror også på en gud, men detmå da være en ond og ubarmhjertig gud!? En gud som gjør at folk dreper hverandre i hundretusenvis, legger områder i ruiner og forblir fiender for generasjoner. Ifølge konfliktforskning ved Uppsala-universitetet, er 54 % av alle kriger og konflikter i 2018 definert som religiøse. Blant disse finnes det ledere som lokker selvmordsbombere med at de kommer til Paradis og får sine jomfruer. Det dreier seg om å tro sterkt nok...Er detteen god Gud??

 

Trøst og frykt og tilgivelse

Mennesket har av og til behov for trøst, og for mange ser Gud ut til å være en god trøster. Finner ikke mennesker trøst nok hos andre mennesker, så er muligens en gud bedre enn ingen. Mer forunderlig er det at vi skal fryktegudene. Før trodde for eksempel mange at torden og lyn var straff fra Tor med hammeren. Men hvorfor måtte straffen gå ut over uskyldige - både barn og voksne? Slik er det med terror og krig. Uskyldige mennesker, som aldri har tatt i et våpen, ungdommer, barn, gravide kvinner drepes eller skades i hundre tusenvis. Først koster det penger og arbeid å bygge samfunn, så koster det å føre krig – og så skal vi alle – direkte eler indirekte – være med å betale for å bygge stedene opp igjen. Hva er dette for slags galskap? En og samme krig kan oppfattes som hellig og gudestyrt fra den som angriper, mens de som blir angrepet kanskje mener at det er satans verk...

 

Og er det ikke underlig, at hvis du skrifter, eller ber om tilgivelse, så sent som på ditt dødsleie, så blir du tilgitt og ønsket velkommen i himmelen!? På meg virker det som en «greie», åpenbart besluttet av mennesker med dårlig samvittighet. (Samt at kirken på den måten kunne skaffe seg betydelige inntekter, gjennom f.eks. ofring og avlat.)

 

Troen på en gud henger vel for mange sammen med redselen for å dø, redselen for det ukjente. Håpet om et evig liv. Og at hvis det er endelig slutt i og med døden – hva er da meningen med livet? Etter min mening er det ingenmening med livet.Ikke annen mening enn den du gjør det til selv. Jeg føler meg sikker på at vi bare har ett liv, i en begrenset tid. Og etter det er det slutt. Over og ut. Finito. Hva da? Jo, da får vi gjøre det beste ut av det livet vi har, under de betingelser og forhold vi er tildelt, eller skaper selv. Det tror jeg. 

 

Et bra menneske uten å tro på en gud?

Hva er et bra menneske? Må det være religiøst og tro på en gud – på en allmektig skaper. På Jesus, Maria, den hellige ånd? Må man tro på det som står i bibelen og som prestene prediker i kirkene? Kan man ikke være et bra menneske, med en god moral uten dette?

Gjøre mot andre det du vil andre skal gjøre mot deg. Ikke gjøre mot andre det du ikke vil andre skal gjøre mot deg. Ha noen gode leveregler, oppføre seg «som folk», være hjelpsom, vise respekt for andre meninger. Flere av de ti budene innen kristendommen inneholder noeav dette – og sikkert finnes det noen gode leveregler innenfor andre religioner også. 

 

På den annen side er det åpenbart at det ikke er nok å tro på en gud og bibelen for å være et bra menneske! For hvordan kan i så fall noen tusen prester begå seksuelle overgrep mot unge gutter? Og hvordan kunne de bli beskyttet i årtier av biskoper og andre? Og er du et bra menneske når du kriger, skader og dreper andre, legger hjem i ruiner? 

 

Det blir også, etter min mening – helt forkastelig at de som gjør noe veldig galt – bare kan be en gud om tilgivelse – og liksom få det. Er det noen som eventuelt skulle kunne tilgi dem – så er det de som ble utsatt for overgrepene. Det blir for lettvint å be en prest, en sjelesørger, en kirke eller en gud om å tilgi noe!

 

Jeg – en ateist

Min mening at du kan være både agnostiker (usikker) og ateist (ikke-troende) og likevel være et bra menneske, både ovenfor din partner, dine barn og barnebarn, naboer, nærmiljø, samfunn – og ovenfor folk som tror noe annet enn deg selv. Frihet er viktig – også når det gjelder å tro eller å ikke tro. Det trorjeg ikke – det er jeg overbevistom! 

Del artikkel: Del på X


 #Gud   #krig   #religion   #frykt   #jomfruer   #paradis   #satan   #helvete 

Relaterte artikler