Mangelsgården

08.12.2018, 19:30

Førjulstid og kollegavennene skulle atter møtes. Lett snødryss skapte stemning da de entret den nyåpnede Mangelsgården, en herskapelig barokkgård fra 1668 (som forøvrig har vært både sinnsykeasyl, arbeidsanstalt for fattiglemmer, dampkjøkken og sogar det politilegekontoret som inspirerte Christian Krohg til å male «Albertine hos politilegen»).

Restauranten var stappfull denne desemberonsdagen og blandingen av knirkende gulv, høye vinduer, moderne møbler og lekre lamper skapte en god miks av nostalgi og nåtid. Stedet luktet riktignok litt vel sterkt av smeltet ost (en av husets retter heter også kun det), men en oppmerksom og vennlig tilstedeværelse fra en ung kvinnelig servitør skapte munter stemning.

Det ble enkelt å velge mat; Mangelsgården tilbyr smaksmeny og servitøren fikk oppgaven å finne matchende drikke. Vi startet med bobler og nøt disse gjennom de første rettene.

Det ble igjen tatt sjansen på en østers til hver, og vi motbeviste teorien (som man prøver å lure barn med) om at man må smake noe 17 ganger for at det skal bli godt. På Bass og Kolonialen synes Hun at østers var mer gøy enn velsmakende, Han har hele tiden likt det. Hesteskeptikeren fra Pjoltergeist overlot sin til sidemannen, men Hun opplevde denne gang østersen som smakfull og med god ettersmak av sjø.

Videre strømmet delerettene på. Ikke nordisk gourmet, ei heller euro/ asiatisk fusion, ikke en rotfrukt å se (til Hans glede). Nei, her har man klart å finne noe særegent som minnet mest om nordisk, feststemt husmannskost.

Raket sikrogn med løk og rømme på små, varme hellekaker (pitabrød) og tartar hvor eggeplommen smeltet perfekt over kjøttet og skjøreosten, åpnet dette velsmakende måltidet. Så fulgte «kål og høne», perfekt med sprøstekt kål og hønseskinn, urter og mørt hønsekjøtt. Små skåler med hønsebuljong ble drukket ved siden av. Sidemannen fikk noen assosiasjoner til Vietnam og for Henne ble dette kveldens høydepunkt. Servitøren foreslo oransjevin til, en nykommer for selskapet. Hun forklarte at fargen kommer av at det er hvitvin, laget på samme måte som en rødvin. Og den var god!

Små piroger med blomkål og traktkantarell ble dessverre litt tamt på smak, men smilene kom tilbake da bakt jordskokk ble servert sammen med glasert lammeribbe med kompott av vinterepler. Oh salig julefryd hvor smakte det bra! Smakte av jul...

Siste varmrett var flaket, nydelig torsk, servert med småpoteter og kapers. Og Saumur Champigny i glasset. Svært velsmakende sisterett.

Vi begynte nå å bli alvorlig mette...men desserten var like enkel som den var genial. Små skåler med crumble i bunnen, to kuler is med smak av eple og ingefær. Igjen smaker av jul, med sterk etiopisk kaffe til.

Og så var det slutt. En jobbdag ventet og nesene ble vendt hjemover. Smilende gikk vi ut i desembermørket.

Vi likte dette stedet, likte blandingen av gammelt og nytt og at de har satt sammen en såpass annerledes meny. Maten vitnet om kokkenes nysgjerrighet, og kjærlighet til råvarene.

Takk for oss og for at vi fikk smake og skåle oss i god førjulsstemning.

Passer for: store og små selskaper, det var flest kvinner her- så flere menn!

De med sans for nostalgi og nye smaker.

Terningkast 5+ (for at de lager en såpass annerledes meny og er så løsslupne i stilen)

Del artikkel:


BloggiShop

Relaterte artikler