Statholdergaarden 2

23.03.2019, 21:52

Det var tid for styremøte i Hennes enkeltmannsforetak. Han er livsvenn, inspirator og mentor, og var denne marsfredagen invitert med på en (for Ham) uprøvd perle; Statholdergaarden.

Vi ble høflig tatt imot og geleidet til det samme bordet Hun har hatt ved begge de to foregående besøkene.

Vi innledet gildet med et glass prosecco til Ham og champagne til Henne og skålte for Hans nye direktørstilling. Vi hadde på forhånd bestemt oss for full Smaksmeny og tilhørende vinpakke på deling (Hennes erfaring fra sist besøk var at det var mer enn nok til å gjøre Henne skeiv i skøyta). Til vinpakkens historie tilhører følgende spørsmål: hvorfor skjer det hver gang at Han av pur interesse utspør Sommelieren, som konsekvent bare ser på Henne når han svarer? Hvor all informasjon går direkte i teflonen? Underlig...

Over til maten. Hun var over seg av begeistring sist, gjennomført fransk er nydelig og avvekslende til nordisk fusion. Denne gangen jobbet vi oss systematisk gjennom seks retter fra havet, hvor temaet hele veien var nokså likt; en nydelig bit sjømat, smakfullt og vakkert tilbehør og en saus elegant helt over rett før inntak. Ble det så likt at det var ørlite kjedelig...? Nei. Ikke vær cocky nå...

Før all sjømaten kom tre teasere, hvor en smakssterk hummersuppe var høydepunktet for Henne.

Vi nøt sjøkreps servert med Riesling, kamskjell og hellefisk med Alde eplecider. Akkaren var utsøkt med en vulkansk perle fra Etna og kongekrabben likeså. Den kom med smørsaus som ifølge Sommelieren ble mildnet med en Grüner. Piggvar med persillesaus var et stort høydepunkt og skrei med jordskokk (hvor Han fikk assosiasjoner til sølvpapir, noe som umiddelbart ga innbilt ising i amalganen) ble skylt ned med en nydelig fransk Hubert Lamy. 

Hvileretten som markerte overgangen til landdyrene var en utsøkt blanding av kokos og limesorbet med grønne erter. Alle rettene var som smykker på vakre tallerkner og vi fikk nytt sølvbestikk til hver rett. Vinen skjenket i Zaltoglass med stett tynn som en tannpirker.

Innimellom all vår prating om fag og folk vi kjenner, drømmer og kjærlighet, ble vi oppmerksom på at de andre parene rundt oss var variasjoner over «paret fra Mexico», hvilket betyr enten å stirre tomt ut i luften (det unge paret) eller verre, ned i mobilen (det eldre). Var de der for å slippe å kjede seg hjemme? Dyrt valg. Men nok om dem.

Fra dyreriket fikk vi først Snurre Sprett og han var mør og god, servert med sopp, morkler og gulrot, i glasset; Pinot noir. Deretter et fantastisk lam, sterk lammepølse, chevre og nøtter og en rød Chateau Dalem fra 2001. Vi var nå gjennom hovedrettene og nokså mette. Fire timer var gått, vi var fortsatt utømmelig på samtaleemner. Ungdommens sommerjobb som badevakt/ frisør ble livlig diskutert, mens dessertvinen Moscatel kom i glasset sammen med norske oster, hvite rosiner, knekkebrød, pekanøtter og basilikumhonning. Nam! Også helt til sist hylleblomst med agurk (ja, det går også) og små trøffellignende biter med yoghurt , pasjonsfrukt, brunet smør og siste dessertvin. 

Men nei, så var det ikke helt slutt. Kaffe ble traktet ved bordet av en ung, søt servitørlærling og et lite tre ankom, pyntet med makroner, pikekyss og i toppen et rede med to sjokoladeegg. PUH!

Vi var de siste ut i natten på vaklende ben.  Vi elsker god mat, vin, nær samtale og varme mennesker og fikk denne kvelden alt. Allikevel var Hun ikke like euforisk som sist, det var noe med likheten i rettene, det ble vanskelig å skille dem fra hverandre. Seksern holder, med et ørlite minus. 

Vi sjanglet mot en nightcap, men alt i området var stengt. Det ble et glass på Walmann, men nå var Hun nesten på sovnern.

Takk for i aften venn!

Terningkast 6-

Passer for en spesiell anledning rett etter lønningsdag. Voksne. Par, familier, business

Del artikkel: Del på X


Relaterte artikler