16.04.2019, 09:52
Listen to Baljit Eller listen to eldste sønn? Hun hadde invitert sine to eldste på stedet nederst i Bygdøy allé, etter å ha lest at stedet er på lista over Oslos beste og kuleste. Hvorpå eldste avkom repliserte at det ikke ville vare lenge, om folk på Hennes alder kom dit...Takk for den😊
Vi hadde ikke bestilt bord, men etter litt venting fikk vi plass midt i det lange lokalet. «D’ont ask for Nan Brød» stod det malt på veggen og skrevet i menyen. Det var forøvrig det eneste norske språkinnslaget vi merket på stedet. Alt personale snakket engelsk og alt i menyene stod på engelsk. Hvorfor det? Hun er stor tilhenger av meny på flere språk, men landets originalspråk bør vel med? Kanskje er det for å holde de ukule ute? Ikke kult!
Vi fikk raskt iskaldt vann og papadums med mangochutney, rømme og myntesaus på bordet, men så ble vi glemt. Vi hadde bestemt oss for tre hovedretter, chicken tikka masala, murgh shani korma og chicken 65 (med sterk chilisaus ved siden av). Men vi ventet og ventet...Omsider kom servitøren og vi la inn bestilling på mat med styrkegrad (en sterk, en medium og en mild). Som drikke valgte Hun favoritten mangolassi. Ungdommen er P-max elskere og pluss i boka for at de hadde det!
Så var det ny venting. Det var stappfullt og vi manglet ikke samtaleemner og var heller ikke halvdøde av sult. Men skjerpings Baljit!
Da maten omsider kom fikk hun øl og ikke mangolassi. Ut med den. Og så var det maten. Eldstemann var godt fornøyd med sin kylling og mimret til street food i New Dehli. Den var sterk som han ba om. Datter syntes den milde masalaen var litt for sterk, mens Hennes Murgh var helt uten sting. Hadde de forbyttet styrkeønskene? Dattera er tøff og spurte en servitør, som svarte at Murgh er en mild rett som ikke kan/ skal bli sterkere. Masala er naturlig sterk. Kanskje stemmer dette, men burde det vært sagt ved bestillingen? Vi fikk en bolle naturris på deling og nydelige garlic Nan (en gang sa vi brød, fy!) Vi skravlet i vei, fikk mer ris og Nan og byttet litt på rettene så vi fikk smakt på alt. Det var langt fra usmakende. Mør kylling, hvitløken dryppet fra Nanbreadene og smakene var gode (Hun savnet bare chilistinget i munnen). Prislappen på ca 1000 for tre, uten alkohol, forrett eller dessert var litt stiv også.
Hun ba om en doggybag til restene til høylytte protester fra datter. Dette var flaut! Servitøren lettet ikke på øyebrynet og to bokser kom. Og vi var ikke utenfor døren før de to unge slåss om boksene. Fattige studenter trenger rester nemlig.
Vi ble stående utenfor og diskutere litt og var litt mellomfornøyd alle tre. Kanskje er det for mye folk etter gode anmeldelser? Kanskje burde vi valgt street food? Tror vi prøver en annen indisk neste gang...
Terningkast 4
Passer for: kul ungdom og kule eldre? Prøv street food fremfor de tradisjonelle rettene.
