Rest

Både Hun og Han har bursdag i mai. De er også begge travle mennesker. Av den grunn ble det avtalt å slå de to dagene sammen til en felles feiring på et sted begge har drømt om. Rest har vært i drift et drøyt halvår og det til strålende anmeldelser.

Inn i et portrom i Kirkegata ligger den. Med tunge møbler og grå vegger, store bilder og få bord. Og rock i høyttalerne. Det skulle bli flere crossovere denne lørdagen, da Oslo var preget av Prideglede og fotballseier.

De ble ønsket velkommen av unge og glade servitører og kokker. Alle var under de 40 og en av dem, en blid skjeggete kar, gjenkjente de fra Palace grill. Det virket som prinsippet her er at alle serverer og møter alle, uten at det blir rot av den grunn. Det overordnede prinsippet, og det begge to har stor sans for, er å unngå matsvinn ved å bruke råvarer som andre kaster. En set menu med 20 retter, take it or leave it. Og å unngå å bli canacas, ved å dele en vinpakke, var intet problem for den nydelige, kvinnelige Sommelieren.

Først ut to typer østers, kult servert med nitrogenrøyk. Den ene var den viltvoksende stillehavsøstersen, servert med franske bobler i glasset. Nyyyydelig! Hun er vanligvis ikke storfan av østers, men disse inneholdt så mye krydder og deiligheter som egg og geitemelk, at det smakte helt himmelsk. Han smilte fornøyd (noe han stort sett alltid gjør) når ganen fikk servert sprøstekt fiskeskinn. Videre fra havets verden nøt de fet ål, brukt i forskning før den traff gjestenes ganer, her servert med fermentert kålrot og byggryn. Så fulgte fantastisk brosme med pesto og Kongelig Stjert; en utsøkt del av bakparten på kongekrabben som av en eller annen merkelig grunn kastes på havet. Perfekte dråper av oransjevin og en nydelig Kalkspitz i glassene (hvor hadde de smakt den før? Etter å ha søkt gjennom bloggen fant Hun det: Golden Chimp).

Så over i den vegetabilske verden. Bulkete tomater var blitt til en utsøkt smaksbombe, lettkokt brokkoli servert på piggtråd likeså. Aller best var de skeive gulrøttene. Og det Sommelieren sa, om at den fullgjærede (visstnok feillagede) saken skiftet smak etter hva man spiser, stemte. Selv for utrenede smaksløker.

Varmt brød laget med masse rødbeter og smakssterkt hvitløkssmør var en ypperlig mellomstasjon. Det var magisk godt.

De snakket og snakket. Vil de aldri gå tom for samtaleemner? Ikke ennå i hvert fall! Hun satt og kjente på gleden over et så godt vennskap og så mange utrolige matopplevelser de deler.

«Paret fra Mexico» på nabobordet derimot stirret henholdsvis ned i mobilen og åndsfraværende ut i rommet. Hvorfor er disse parene overalt?

Så over i kjøttriket. Rødt i glasset, før en hetvin fra Egge gård ble skjenket. Et utrolig skue av carpaccio lå over en hvelvet kjeks. Kokken ga den et lett puff med kniven, hvorpå den sukket som en fornøyd elskerinne og sank sammen på fatet. Det kjøttet var nydelig, så rødt og så mørt. 

Hva kom først av høna og egget spurte servitøren? Ikke godt å si, men her var det egget; lite, saftig og smakssterkt. Og at en sprøstekt hanekam kunne smake så godt hadde Hun aldri trodd. Den kan i høyeste grad anvendes til delikat mat!

Kjebab brakte med seg en trist historie om nyfødte kjegutter, som ender sine dager umiddelbart etter fødsel ved et hardt kakk i hauet. Før to homofile idealister på Vestlandet tok grep. Happy Pride🌈Servert med små biter av kjehjerter var det hele en utsøkt nytelse og disse smågutta kan med hell bli mat, der jentene blir melkeleverandører.

Hetvin i glasset og dessert for tur. Ispinner laget av geitemelk, servert på en skål med frossen is, var mer artig enn godt, men så er ikke chevre Hennes favoritt heller. Nedfallsepler var transformert til små smykker, med sprø hinne og fantastisk sødme i kjernen. Til slutt en blanding av is, karamell og cookie på knust og deretter polert steintøy (gjennomført konsept, bravo).

Det var et ekstranummer som seg hør og bør. Han hadde sjekket ut i forkant om det virkelig var syv desserter, men ble beroliget med at de tre siste var petits fours. Kaffen kom på alle bord i elegante kopper til herrene og småblomstrede til damene. Tolk i vei. Litt opp og ned de der foursene. Svart banan var nydelig, konfekten med navnet kaffegrut var utsøkt. Høy på pæra var noe rart med fare for brukne tenner og Gråstein, stedets svar på Stratos, var også litt merkelig på smak.

Så var forestillingen over. Fire ansatte gikk fra bord til bord og innhentet tilbakemeldinger om dette og hint. Han var storfornøyd med kvelden og satte en flaske til personalet på regningen. En hyggelig gest som Hun ikke hadde hørt om før, men så er Han også den rauseste mannen Hun kjenner. 

Ut i sommernatten passerte de Kontraskjæret til jubel fra straffekonken for damene. De nøt et glass og en sigarett ved Rådhuset, hvor samtalen fortsatte å flyte så lett og så nært. 

Måtte de være venner for alltid og fortsette denne kulinariske skattejakten.

Rest in peace❤

Passer for: de som stiller med åpent sinn og tør å smake på alt. De med halvfull lommebok og god tid. Budskapet om å ikke kaste mat bør nå frem til alle.

Terningkast: 6

Del artikkel: