Alex sushi

Tidlig høst, frisk og klar luft, lav sol og Godgjengen skulle nyte anbefalt sushi.

Først et lite vorspiel hos Rause Venninne, som var opptatt med konsert denne kvelden. Hun bød på ikke mindre enn Veuve Qliquot og gjengen var i boblende humør ved ankomst hos Alex. Her var det fullt hus og vi fikk et høyt bord innerst i lokalet, med opphøyd midtparti hvor de vakre og velsmakende rettene etterhvert skulle plasseres, nytelse for både øyne og ganer.

Da to flasker bobler allerede var fortært, nøyde vi oss med å dele to flasker Sancerre, de passet perfekt til alle delerettene.

Vi valgte stor Omakase, hvilket betyr at sushikokkene velger for deg. Venninnen røpet at fritert sjømat er en favoritt (til vage protester fra mannen i selskapet). Men først nøt vi, som seg hør og bør- og som man har gjort helt siden Alex sushi åpnet, hver vår skål med mild og god misosuppe.

Det første bugnende fatet fikk Venninnen til å hvine av fryd; lekkerbiskener (les skalldyr) fra havet i sprø frityr, sjøgress og syltet ingefær. Soya ble helt i små skåler og wasabien var superhot. Vi tømte fatet!

Neste delerett bestod av delikate skiver av rå fisk; laks, tunfisk, kveite og den asiatiske hamachi. I tillegg kom kamskjell med rogn og lett moset kongekrabbe. En tredelt skål til hver med husets ponzosaus, en mild trøffelsaus og en litt mer spicy sitrongressaus. Vår unge servitør, med knallrød leppestift og spanske aner, var oppmerksomt tilstede og ble ikke lei av alle våre spørsmål om maten, om hvor hun kom fra, om hun likte jobben osv osv.

Vi dyppet biter i saus og nøt hver eneste bit, samtidig som vi oppdaterte oss på jobbsladder og annen sladder.

Så var tiden kommet for det tradisjonelle fatet med maki og nigiri, plassert etter styrke fra venstre til høyre. Vi klarte å tømme også dette fatet, hvor Hennes favoritt var den klassiske nigirien med laks, dyppet i ponzosausen.

Magene begynte å bli godt fornøyde, men en kopp svart kaffe passet perfekt sammen med desserten; pasjonsfruktkake med hvit sjokolade og kokosis, på knuste kjeks.

Et voila, måltidet var over. Vi spaserte i mild høst nedover Cort Adelers gate, før båt og trikk ventet. Stedet leverer god sushi og vi ble hyggelig traktert av den søte servitøren. Hun har allikevel blitt litt streng etter mange besøk på ulike steder i Oslo (selv om Hun er langt fra noen sushiekspert) og er derfor litt streng på toppkarakterene. 

Alex manglet litt særpreg og nådde ikke helt opp dessverre. Det virker som de lever av et godt navn og rykte, men kunne med hell eksperiment litt mer. 

Men Godgjengen koser seg sammen overalt, også her, og kommer gjerne igjen.

Passer for: urbane folk (som møter presis og skal raskt videre), helst unge. 

Terningkast: 4/5

Del artikkel: