Smalhans, andre forsøk

18.01.2020, 08:05

Long time, no see.

Da Hun og Han testet Smalhans for tre år siden trillet vi terningkast 4. God mat, men vi var litt lunkne grunnet rotete service og rar musserende vin. Denne regntunge, milde januarfredagen var det Stay Married oktavet som skulle reteste. Var det bedre enn sist? Stedet har en Michelin anbefaling for pokker! 

Seks av åtte medlemmer møttes. De to siste (fortsatt gift) har gått tidligst over i besteforeldrerollen! Grattis med det.

Interiøret var det samme, men denne gangen fikk vi bord rett foran kjøkkenet. Det kan være spennende å se kokker in action, men det ble rett og slett for mye stekeos for oss...

Vi fikk vann og tok opp drikkebestilling; en spurte, en annen leverte. Hvorfor kjører dere fremdeles dette rundesystemet kjære servitører? Alle var jo innom bordet? Det medfører at Alle har ansvar men Ingen har oversikt. Som sist. Hyggelige alle sammen, men i lange perioder satt vi med tomme glass og ingen kom på å spørre om vi ønsket mer. Her mistet dere noen kroner!

Ok, Sorry for det utbruddet. For maten, som jo er det viktigste, var igjen svært bra. Vi valgte ikke full meny, Krøsus, men Smalhansmenyen som er et utvalg av rettene. Delerettprinsippet gjelder fortsatt, noe som både er hyggelig og familiært. Og store, rikelige porsjoner. Misoblomkål med hollandaise og sprøstekte pinjekjerner kom sammen med storfetartar med kapers og salat. Dette var kjempegodt, kaldt og varmt sammen. Spesielt blomkålen var perfekt kokt, lett grillet i ovn etterpå (?) og nydelig smaksrik. Glassene med kava og ølen til gutta i hjørnet holdt gjennom denne retten og neste. Men, hadde dere spurt om hva vi ville drikke utover starteren hadde vi delt en flaske...

Dagens fangst var sei; hvit, fast og smaksrik med koljesaus og potetkrokett. Sprøstekt grønnkål ble servert til, men den var dessverre litt for salt. Trønderen på enden fortalte at han vokste opp med at sei var kattemat, men det var lite som minnet om det her. Den var kjempegod.

Sammen med fisken ble det servert bakt skorsonerrot (ukjent for Henne, men altså roten fra en viltvoksende staude i Sør-Europa) og bottarga (også ukjent, men Hun googlet seg frem til saltet og tørket rogn). Perfekte smaker og rikelig med saus, kanskje litt brød på bordet hadde gjort seg for å nyte all sausen? Omtrent her måtte vi spørre etter mer drikke og fikk øl og noen glass med Riesling. De hadde ikke noe dessertvin ble det sagt.

Og til slutt litt om desserten, i menyen lite spennende kalt «Brødskive med bringebærsyltetøy og brunost»....Hverdagsmat altså. Den kom som en French toast på en liten skål og rikelig med brunostis med syltetøy i boller ved siden av. Var det hjemmelaget eller fra glass? Det var ikke vondt, men heller ikke en dessert. De andre rettene var så gode, dette ble mer hverdagslig og rart enn egentlig godt. Vafler hadde gjort seg bedre, eller rett og slett en søt dessert av hva som helst. Eller den gode Kraftkaren fra sist...

Vi ble sittende å vente på regningen mens vi så nøyere på de andre gjestene. Det var helt fullt denne kvelden, så stedet er populært. Kjærestepar, familier med ungdommer, gamle og unge. Noen alene med avis langs bardisken. En nabolagsrestaurant for alle, akkurat det Smalhans ønsker å være.

Vi diskuterte karakter mens vi ventet på den servitøren som tilfeldigvis skulle ta betaling fra dette bordet. Seks var utelukket, men Hun hadde håpet de kunne levert til en femmer. Men dessverre, det blir fire igjen. Og til og med en svak en. Det ble for mye rot, stekeos og glemt drikkebestilling denne gangen. Og Hun, som elsker ost og søt dessert, var ikke helt fornøyd med punktumet. Og fikk vi tilbud om kaffe?

Turen gikk videre til arvtageren etter Underwater Pub, hvor Hun vanket mye da Hun bodde i området for snart 30 år siden. Der var blått lys og opera byttet ut med skitne gulv og en rar lukt av pinnekjøtt. Gudskjelov at Vennene er så morsomme, varme og gode! Det, og at maten var deilig, reddet denne kvelden. Takk venner, let’s stay married

Del artikkel:


Relaterte artikler