04.06.2020, 19:47
Det var vår, det var mai, det var sol og mildt vårvær. Begges bursdag. Og det var....pandemi! I tre lange måneder hadde livet bestått av jobb og hjemmeliv, antibac og nyhetssendinger. Og ikke siden før jul og 34th hadde HUN sett HAM❤Nå skulle de møtes, sladderoppdateres, grave i sjela og dele et måltid. Først tenkte de på Pipa bar, men den var Koronastengt. Valget falt derfor på Løren gastropub i vinmonopolets gamle lokaler. Uten klem og med (litt under anbefalt) avstand satte de seg ute og nøt solen, gjensynet av hverandre og etterhvert munter passiar med to av hans, like våryre, kompiser. Bestillingen i disse rare tider gikk via en lang og kronglete app, men etter litt strev kom en flaske iskald Sancerre på bordet. Servitørene var unge og blide, fra ulike nasjoner, og etter noen måneders permittering litt rustne i servicegenet. Men denne kvelden var alt lov. Maten, en fish and chips til Henne, en frisk salat til Ham og kun to pommes frites med aioli til kompisene, var helt Ok. Hennes rett faktisk mer enn Ok, sprø planering, fast og hvit fisk, ertestuing og gode frites med aioli.
En ny flaske, nå en Chablis, på bordet. Han med sine sedvanlige, innskutte og rare spørsmål. «Om du måtte emigrere og kun fikk ha med en rundt bordet, hvem ville du valgt? Om du skulle tatovert omrisset av et land, hvilket ville du valgt?»
Han er rar og skjønn!
Kompisene var morsomme og latteren satt løst. Det ble lite seriøs samtale denne kvelden. Hun satt bare og nøt å se folk og høre på bestevennen.
Oh lykke, vi trenger ikke Michelin eller gourmet. Vi trenger folk, hverandre, litt vin og å le.
Takk kjære❤
Passer for alle postkoronale
Terningkast 6 (i ren eufori, strengt tatt ikke mer enn en svak firer, but I couldn’t care less).
