The Tea Room

Kollegavennene hadde vært tidlig ute og booket bord på den nyåpnede The Tea Room, rett etter åpningen i mars. Koronaen satte en effektiv stopper for både den avtalen og alt annet samvær i mange, lange uker.

Men nå var det dags! Sommeren var kommet til Oslo med sol og tropisk varme, da de seks glade vennene samlet seg for et iskaldt glass på Youngs. Den ene sogar nygift med blank ring på venstre hånd🌈

Vi skålte for kjærligheten, nøt varmen og hverandre før vi ruslet inn i Nemesis gamle lokaler (les tidligere omtale). 

Der ventet en varm mottagelse av britiske servitører i stripete skjorter og bobler i glassene, servert i grått lokale med kule retromøbler. Videre gjennom tunge gardiner og ned et trinn. Her var det en enslig kar ved ett bord, to par ved de andre og ett stort bord for seks med den behørige meteren mellom stolene. Bordet hadde en praktisk skuff til hver, med serviett og plass til mobilen. Iskalde kluter på stenplate falt i smak hos Henne, overopphetet av overgangsalder og solstikk, de andre ville foretrukket dem varme. 

Han dro kjensel på en av servitørene fra Maeemo eller Under, så dette er folk som kan sine saker.

And let’s go. Showet startet umiddelbart med kaldt tomatvann, smakssterk og en god begynnelse på i alt sytten retter. De første strømmet raskt på; taramasalata var en bombe av et fiskeskinn, dernest en fantastisk donut av svinekjaker og ramsløk. Denne skulle spises med fingrene og vi skrapte opp ramsløken med pekefingeren og slikket den i oss. Han var allerede her sikker på at dette stedet er ny favoritt. 

Vi stønnet over «Beef skirt» en smaksrik, rød tartar, fulgt av en croustade av kreps og fennikel. Vi hadde rask takket ja til pairing med drikke, og Vennen koste seg med å finne de ulike odørene. Den første luktet gasolin, men smakte himmelsk. Hun visste allerede hvordan dette ville gå, men so what? Han, en ekte anglofil, koste seg med smaker og lukter, og kommentarer fra sidelinjen om at Han spiste for raskt prellet av.

Engelske slagere fra 80-tallet fulgte kvelden og Elton John, the Clash og Billy Joel skapte god stemning.

Så over i havet. Makrell, med grønne erter og saus av fermenterte stikkelsbær, er aldri feil en norsk sommer, ei heller hvite asparges. Ny hvitvin og flere måtte en snartur på toalettet i kjelleren. Venninnen bemerket at de ikke var like oppmerksomme som på Upper House. Riktignok ble servietten brettet i fraværet, men maten kom allikevel på bordet før sekstetten var samlet.

Latteren satt løst, de andre bordene ble tomme. Bråkte vi eller var de ferdige? A bit bored ifølge servitøren, det kan man knapt si om dette selskapet. Kamskjell i karri var en fantastisk kombinasjon, faste i fisken, kritthvite og karrismaken passet ypperlig til! Spisepausen kom ved varme ølbrød, servert med pisket misosmør og øl fra Oxfordshire. Assosiasjoner her til salige Ylajali🙏🏻

Hun forærte ølen til Ham, men brødet var utrolig velsmakende. Det passet godt med et hvileskjær. Vi fikk oppdatert oss litt på sladder og Han ville gjerne høre damenes råd til en nygift. Her kom både seriøse tips som « bære hverandres byrder» eller mer kontroversielle tulleråd om sex på rare steder. 

Og på’an igjen. Nå fulgte en ny kreps, denne gang hel hale med hvitløkssmør. Ablolutely delicious. 

Rødvin i glassene og kveldens eneste kjøttrett; andebryst med svart hvitløk og på siden en liten croustade laget av andelever, potet og tyttebær.

Søtmaten besto av hele fem retter. En nydelig dessertvin i glasset og engelsk nytraktet te, til en lakris/ melkesorbet med fjorårets, preserverte blåbær. Her begynte effekten av vinpakken å slå inn for fullt dessverre, med slørete blikk og numne smaksløker. Tullpraten tok over for oppmerksom tilstedeværelse. Hun fikk nok ikke helt med seg finessen i en liten vaniljeterte med jordbær...

Servitørene kom til bordet og traktet en deilig kaffe og serverte kveldens siste rett. Tre petit fours bestående av en sandwich med rabarbra og ingefær, syltet rødbet med rose (spiste vi rødbeter folkens?) og noe som ifølge menyen var kanel og syltede granskudd (hei min venn! Halv vinpakke neste gang).

Regningen fikk oss derimot våkne igjen, nesten Maeemopris gitt... Men verdt hver krone. Hva er bedre enn ha så gode venner? Ha mulighet og råd til å nyte et slikt sted, så god mat og så godt drikke? 

Ut i natten med gjengen. Der ute var Koronaen glemt dessverre...det var både stint av folk i tette klynger og klemming. En longdrink på Kulturhuset og et glass hvitt på Youngs og hasta la vista.

Thank you!

Passer for: de som sikter høyt og kan betale. For anglofile og de som ønsket det lille ekstra.

Terningkast: 6. Ikke overraskende om de får stjerne neste gang.

Del artikkel: