Geita

Gjenåpningen av Norge var rett rundt hjørnet da Han, Hun og kollegavennene igjen skulle ut på gøyen. Bordet på nyåpnede (og Michelinanbefalte) Geita ble gjort allerede i sommervarmen på Hanami i juni. Nå var det høst i lufta og gult løv på trærne, da gjengen ble plassert ved vindusbord på første bordsetning klokken 17.00. Venninnen holdt på å rive ned det moderne kunstverket på veggen, men velberget nede på stolene ble det innbydende lokalet (tidligere kolonial) inspisert. Her var det sort og hvitrutete gulv, synlige ventilasjonsrør i taket, lyse farger og store vindusflater ut mot gaten. 

Med behagelig musikk på anlegget (utover kvelden ble det tydelig at heller ikke musikken var tilfeldig valgt) og deilig champagne i glassene, var kvelden og skålingen i gang.

Stedet satser på set menu og fast tid for bordsetningene. Det å dele vinpakke med Venninnen var intet problem, et ekstra pluss der. Den engelsktalende servitøren var hyggelig nok, men ble litt lavmælt og pregløs for oss. Sommelieren derimot, sjefskokken Axel Nordahl og de øvrige kokkene var derimot alle fulle av sjarm. Heldigvis for oss hørte de ikke den litt for spontane kommentaren fra Venninnen; «Oh, so many cocks» (som forøvrig fikk Vennen til å få total latterkrampe). 

Oppvarmingen bestod av varme pinnebrød med granskudd, servert med rogn fra sik og creme fraiche i skål ved siden av. Det var lite som minnet om de pinnebrødene barna kom hjem med fra barnehagen gitt! Dette var gourmetbrød, og den lune rognen  passet perfekt til. Ingen av navnene på vintypene festet seg  i Hippocampus, men det var stor enighet om at hvert glass passet perfekt til rettenes smak og særegenhet. Første fiskerett var hamachi og råreker, nydelig pyntet og smaksatt med jordbær, rabarbra og habanero. Allerede her proklamerte Han at stedet blir en ny favoritt. Neste rett ut var tartar med steinsopp, dekket av en sort ponzugelé. Nydelig! Kamskjell med myse, dill, einebær og hvite rips var heller ikke gærent😊 Nam, nam, NAM! Så makrellstørje, kun så vidt stekt på yttersiden, med lime og trøffeltang. Behøver vi si mer? Og foie fras med et brød så mykt som silke og smakfullt til tusen? Gjengen smattet og nøt, lo og skravlet.

Tørrmodnet okse var godt, men dessverre ikke denne kveldens høydepunkt…

Det søte punktum bestod av et nydelig lite kakesmykke av bjørnebær, honning og mjødurt, servert med en deilig is av tunbalderbrå (et brysomt ugras som smakte utrolig godt). Dessertvin og kaffe, og voila; klokken var 21.00 og vår tilmålte tid ute. Vi, og spesielt Han, var så euforisk og fornøyd at han gjorde som på Rest; spanderte en flaske vin på staben. Denne gesten medførte at sjefen sjøl, Nordahl, kom ut og takket. 

Lykkelige gikk følget ut i høstmørket, over st. Hanshaugen mot mer sladder, en flaske hvitt på deling og en sigg på Rouleur bar og til slutt politiske betraktninger og Ginger Daiquiris på Fuglen.

Takk for vennskapet og nærheten, kjæreste venner❤

Passer for: folk som liker gode, rene smaker, nytenkning og løssluppenhet. 

Terningkast: 5 (toucher 6’ ern)

Del artikkel: