05.11.2022, 14:49
Hun og Mannen i livet skulle denne våte novemberkvelden oppleve noe helst spesielt, nemlig konsert med Jane Birkin i hovedstaden. Det burde fordre et fransk eller engelsk gourmetmåltid (Birkin er engelsk, men har vært superstar i Frankrike i over 50 år), men i stedet hadde Hun lest om ulike afrikanske restauranter i Oslo Øst og fikk lyst til å prøve noe nytt.
Etiopiske Hakuna Matata i Møllergata har et stort lokale, veldig opplyst, musikk på anlegget (litt høy og monoton musikk?) og hadde ledig bord ved vinduet.
Etter en stund kom en stresset, men vennlig fyr iført ytterjakke, med menyer med så liten skrift at briller nesten ikke holdt. Rettene var ukjente for oss, men valget falt på Ye tsom beyayntu Hakuna til Henne (et utvalg av vegetar og veganretter) og Ye fisik beyayntu Hakuna til Mannen (et utvalg av kjøttretter med cottage cheese). Vi holdt oss til kun Pepsi Max denne kvelden, men en vannmugge hadde vært ok. Og etter at vi bestilte ble vi sittende og vente. Lenge. Vi fikk god til å se på de andre gjestene. Det var mange etiopiere der, både voksne og barn, men også en god del andre, de fleste i godt voksen alder. Skulle de på konsert også mon tro?
Begge rettene ble servert på store tallerkner, liggende på en Teff enjera, en etiopisk lefse, som fikk minnene til å vandre til Tripes du Boeuf (lungevegg) i Paris, dessverre ikke et godt minne. I tillegg lå det flere ruller med ekstra lefse. Intet bestikk, nei her skulle maten spises med hendene og denne lefsen. Den var kald, seig og salt, men var den god? Vi var i tvil. Kjøttet var for så vidt mørt, men ikke helt varmt, og heller ikke så sterkt som ventet. Oksekjøttet hadde litt sting. Hun synes det var rart å spise med hendene, etter Covid kjennes de liksom aldri helt rene….
Vegetarrettene var heller ikke så verst, men det ble litt kladdete (som Hun husker Koshermat fra Paris). Vi klarte ikke å spise opp alt; dette var mer interessant enn egentlig godt.
Etiopia er kanskje ikke noe dessertland, men vi kunne velge mellom is, sjokoladekake og baklava. Sistnevnte er en kake med filodeig som egentlig er tyrkisk, men også vanlig i deler av Afrika. Vi tok en på deling, den var mektig, men god. Ikke så altfor søt, med mye nøtter og honning. Servitøren så vår plan og kom med ekstra skje og tallerken. Den lille koppen med etiopisk kaffe var helt nydelig.
Middagen var over, regningen betalt i kassen og turen gikk mot «Je t’aime, moi non plus». Samtalen gikk om opplevelsen, vi landet dessverre på at dette var mer eksotisk enn godt. Men Afrika er stort og vi skal utforske videre. Togolesisk neste😊
Passer for: foruten Etiopiere, folk som liker lefse og tapenader….?
Terningkast: 3 (Sorry)
