Schlägergården

Endelig! Hele kollegagjengen var samlet (vi møttes på the little Pickle i september, men da manglet det en). Stedet var valgt med omhu, bordet booket for flere måneder siden og kortinformasjon lagret. Gjengen har snakket om Schlägergården før og registrerte at Michelin⭐️ ble gitt og nå satt vi altså her. Novemberkulden hadde kommet, med sur vind ute. Inne i den gamle Schlägergården (som opprinnelig het Ørakerbraaten, og var et lite gårdsbruk med bygninger fra første halvdel av 1800-tallet) var det lunt og godt, og sekstettet fikk et rundt bord innerst i kroken.

Bjørn Svensson driver stedet, en stjernekokk som tidligere har gledet henne på både Fauna og Galt (anmeldt tidligere i bloggen).

En ung og blid dame fra Sørlandet (Søgne skulle det vise seg ved senere utspørring) ble vår nye venninne denne kvelden. Masse informasjon om mat og vin, store smil og mye latter gjennom alle de tre tilmålte timene.

Set menu, full drikkepakke (pluss for at alle vinene i pakken er nevnt i menyen) og først ut perlende, fransk champagne. En av spisevenninnene kjørte bil denne kvelden, og vi andre var nesten misunnelige på alle de deilige glassene hun fikk med saft, juice og most.

Set menuen består av seks retter og et par små startere. I tillegg kan man velge ekstraretter, noe vi gjorde i form av kaviar, med rødbeter, rømme og marg, og de to herrene litt ost (men mye deilig før den tid). 

Først ut, to startere; en myk kjeks med blåmuggost og reinsdyrhjerte og nydelige, faste blåskjell med estragon. Sterke og deilige smaker som skjerpet smakssans. Here we go! 

Litt bestikktombola underveis, alt var plassert i en stor, sort vase på bordet med spissene ned, så det ble litt graving der….

Første rett kom med et glass Vattoria Nanni (vi fikk nydelige viner med lange foredrag, som gikk inn høyre og ut venstre øre, fordelen for promillen var at det ikke var så raust skjenket), og var sprøe  gulbeter med ristet gjær og hylleblomst. Den svake gjærsmaken var veldig god! Alle rettene var laget av norske råvarer og ble servert på norskprodusert keramikk. Bravo!

Rett to, med et glass Terroir sense Fronteres, var faste, nydelige kamskjell med grillet agurk og gran. Nyyydelig. Og enda bedre skulle det bli, da stedets signaturrett; grillet sjøkreps med spinat og einebær kom på bordet (den fikk nylig terningkast 6 i Aftenposten). Litt tørr Pajzos i glasset. Sekstetten stoppet praten en liten stund, og nøt den sprø, lubne biten med svak røyksmak.

Til neste rett, dagens villfisk som denne fredagen var fast og nydelig kveite, med kongeøsterssopp dandert oppå, kom litt Craven, Chardonnay. Praten fløt så lekent og varmt mellom tull og sladder, alvor og nærhet❤️ 

Begge de mannlige medlemmene har skiftet jobber og kjøpt hus og hytte, noen kjærester og jobber er ute, andre inne, katter kjøpt og kirker besøkt, så det var mye å snakke om. 

Omtrent her hadde også vinpakken begynt å virke, og det å be om å bli avbildet med artige maskerademasker kjentes ikke flaut i det hele tatt.

Kveldens eneste kjøttrett; mørt hjortekjøtt med sjøsalat og pepperot, kom med kveldens eneste rødvin (selvfølgelig ikke noe problem at en av damene foretrakk hvitt til); et glass Alberto graci fra Etna på Sicilia. Perfekt kombo! Godt at herrene her tok et lite ostefat, vi andre trengte en liten kunstpause. 

Sist ut, på iskald, nydelig keramikk fra Anette Krogstad; melkeis med tindved og rosmarin og dessertvinen Tariquet Dernieres Grives. 

Kan man ha det bedre? Nei. Finnes det bedre venner? Neppe. 

Kaffe fra Tim Vendelboe i Figgjokopper, Han fikk litt Calvados i glasset og Amaretto til oss andre.
 

O’ lykke, takk mine elskede venner. En slik kveld (avsluttet med litt Crement på Fru Burum på Solli Plass) varmer sjelen og gjør livet så godt å leve.

Schlägergården var en riktig slager for oss og passer for den spesielle anledningen. Den får selvfølgelig:

Terningkast 6👍

Del artikkel: