Betong

Ja, vi slit med regninga og renta om dagen. Og i tillegg virker denne vinteren, med snø, holke og tosifret tall kuldegrader, endeløs. Hun og Venninnene fra Hospitalet trengte derfor et lyspunkt i vintermørket og ønsket at stedet Betong skulle slå fra seg. Han og den andre spisevennen melde avbud, men fredagen før fastelaven delte damekvartetten en flaske Prosecco på «Vin» ved Munch-museet, og humøret steg med bobler i blodet. Lattermilde, med Google Maps i hånden, klarte vi å gå i ring et par runder rundt kvartalet før vi ankom det smale vinkelrommet og grå interiøret på Betong. Vi fikk bordet nærmest det åpne kjøkkenet, og menyer og sparkling vann kom med en gang. 

Servitøren informerte om at åtte retter var mulig, men vår meny viste en fem retters set menu. Det burde holde mente gjengen.Tilhørende drikkepakke skulle inneholde tre glass. Hun tenkte at det ville gå bra, selv med litt bobler i bunnen. Det skulle senere vise seg å bli fire glass, men pytt pytt.

Første teaser var deilige og sprø oksehalekroketter. Venninnen stønnet og sa at hun gjerne skulle hatt flere og spist seg mett på disse! I glassene fikk vi en deilig biodynamisk hvitvin som skulle vare gjennom de to første rettene. Vår vinkelner, som vi like godt kalte Bjarne fordi han likner Hennes første kjærlighet, var usedvanlig søt og oppmerksom og med klart gammeldametekke. Og virket han ikke veldig kjent? Var det Bjarne eller en helt annen han liknet? Dagen derpå fant Venninnen ut at han jo var halvkjent skuespiller fra Skam! Både god skuespiller og god sommelier!

Neste rett var en deilig blanding av kamskjell og grønnsaker i curry. Den ble servert kald og med smak av Tom kha Gai. Stemningen steg og nå var det lille lokalet helt fullt. Vår hjertevenn «danset» rundt, åpnet og luktet på flasker (knuste sogar en også). Men igjen, pytt pytt. En pølse i slaktetida og så videre. Rett tre; fast og kritthvit skrei (nordisk) med stekt Pok choi (asiatisk) var en herlig crossover og alle fire smattet fornøyd. Et nytt glass hvitt, le petit Tetu, passet perfekt. To av damene ønsket å fortsette med hvitt og fikk Muscadet, mens Hun og den siste ønsket rødt til kjøttretten. Vi fikk ikke med oss navnet her, lette i hodet som vi var, men det var smakfulle og kraftige dråper til «slakterbiff» med shitakesopp. Vår venn omtalte det som det møreste kjøttet som slakteren selv tar med, men sa han ikke samtidig noe om denne nyretappen igjen?? Venninnen til venstre synes kjøttet var litt trått og smaken litt for distinkt, men Hun var fornøyd også her. Godt kjøtt, smakfull sopp og deilig saus! 

Vi fikk også et siste og fjerde glass, noe deilig dessertvin, til melkeis med most grapefrukt. På menyen stod det blodappelsin, men grapefrukt passet perfekt ropte en søt servitør bak disken. Vi var enige, søtt og syrlig i en perfekt kombo.

Et googlesøk om betong og man får  en hel liten avhandling om dette materialet. Som for eksempel at ved normal bruk har betong lang levetid og stor styrke. La oss håpe det for denne lille perlen på Sørenga. Restauranter kommer og restauranter går, det vet Hun etter mange år med denne bloggen. 

Vel inne på det hyggelige drikkesteder Poppy vis a vis, med deilige drinker i glassene, gjorde vi opp status. Konseptet virker å være gode råvarer og smaker, i enkelt interiør til en god pris. 1500 per person, med fem gode retter og fire glass er bra! Ekstra pluss for at vår venn spurte om det var en tastefeil da vi tipset 6000😉 Det var det....

Passer for: stedet trekker nok mest unge (gjennomsnittsalderen steg betraktelig da vi kom inn døren), men Hun mener det vil passe for både unge og eldre. Bør testes!

Terningkast 5 (to ville nok sagt 4 etter kjøttretten), men her er Hun sensor👍