Le Procope, Paris

22.05.2024, 19:11

Om man er i Paris og på jakt etter et sted å spise? Valgene er uendelige og tusener på tusener av cafeer, bistroer og restauranter er OVERALT. Det gjør det lett å bomme totalt og Hun har dessverre spist mye dårlig mat i denne metropolen. Selv med tips og research i forkant har Hun bommet flere ganger. Da Hun og Mannen var i storbyen noen deilige og solfylte dager i mai hadde Hun googlet litt ekstra, og god tid i forveien booket bord på lørdagskvelden på Paris’ eldste restaurant; le Procope. Det skal ha vært servering i lokalene fra 1686, åpnet av en Siciliansk kokk ved navn Procopio Cuto. 

Midt i det travle området Saint-Germain-des-Pres ligger den, visstnok det første stedet i byen som serverte kaffe, og hvor filosofer og kunstnere har vanket. Etter en laaang dag, med tusenvis av skritt og et par glass, ankom vi stedet en halvtime for tidlig, men fikk med en gang bord i første etasje, av en høy, elegant og vakker kvinne. Innredningen er i 1700-talls stil, med dyprøde gardiner, vakre speil, malerier og gamle flasker og steintøy i glasskap. Også Napoleons hatt er utstilt ved inngangen. Vi fikk menyer og vann, og vekslet mellom å titte på valgene og se utover det vakre rommet som sakte ble fylt opp av gjester. Mange turister, de fleste rundt oss amerikanere, men også stilige franskmenn, unge og eldre. Noen stivpyntet, andre mer casual.

Menyen innehold mye; forretter, fisk og kjøttretter, historiske oppskrifter og såkalt store tallerkner. Pluss oster og desserter selvsagt, men mer om det senere. Vi hadde smugtittet litt i forkant og delvis bestemt oss. Tre retter ville bli for mye, så hovedrett og dessert var planlagt. Servitørene stresset rundt, men var alle avmålt hyggelige slik mange Parisere er. Noen løp for fort, og helg fire ganger under måltidet ble noe knust i farten. Tilbake til maten. De historiske rettene så litt for eksentriske ut, hverken kalvehode, andelever eller biffkinn fristet. Det gjorde derimot et par av kjøttrettene. Mannen valgte medium/ rare stekt Angusbiff, med kandiserte sjalott og hjemmelagede frites. Hun falt for and med nypoteter. Hun ba først om well done (rotet litt med kylling som bør være gjennomstekt), men fikk tak i en som løp forbi og endret til medium. Han så lettet ut, gjennomstekt and; pføy! Til kjøttet valgte vi å dele en halv flaske Julienas Imperator fra 2021, det ble to glass på hver av en nydelig og smakssterk rødvin. 

Kjøttet, både biffen og anden, var perfekt stekt og deilig på smak. Som alltid i Frankrike så tallerkner litt kjedelig ut, kjøtt, poteter, saus, litt vårløk og løk. Ikke mye farger eller stæsj. Ulikt tilbehør kunne bestilles utenom, men det glemte vi litt. Men det er smaken som er viktigst, og det var deilig. Det var mørt kjøtt, faste og passe salte frites, smakssterke sauser og alt ble spist.
Vi tittet på tilberedningen av Crêpes Suzette rett ved siden av bordet. Smør ble smeltet med appelsin, pannekakene lagt i, før flambering med Grand Marnier. Det blir jo aldri feil, men denne gangen ønsket vi å teste to andre desserter. Omtrent på dette tidspunktet ankom seks nye gjester, en gjeng svært høylytte amerikanere (som fikk selv egne landsmenn til å veksle blikk og hviske Oh my God). Det medførte at servitøren beklaget til den stilfulle franske trioen på nabobordet og skulle forsøke å finne annet bord. Det gikk visst ikke. Senere, da Hun besøkte toalettet, så hun at alle kriker og kroker i den enorme restauranten over flere etasjer var fullsatt. Alle ble dermed nødt til å snakke litt høyere, det merkes....

Dessertvalget ble tatt. Créme bruleé med is av Bourbon til Mannen og sjokoladekake med fior de latte (is) til Henne. Mannen synes creme bruleen var helt perfekt, crispy på toppen og myk inni og masse ekte vanilje. Hun bestilte en espresso sammen med desserten (nok et usynlig sukk fra servitøren, man drikker kaffe helt til slutt!) Sjokoladekaken var også deilig, varm og med masse mykt fyll inni. Mette og fornøyde ble vi sittende og tømme glassene, observere folk og nyte livet. Regningen på ca 1200 kroner var slett ikke gærent, dette var en jevnt over spennende og god opplevelse. 

Ut i Pariskvelden og sommervarmen, ruslende hånd i hånd i den livlige gaten bak restauranten, ga vi totalopplevelsen en klar 5.

Merci og au revoir! I slutten av måneden kommer vår Datter og Svigersønn👍

Del artikkel: Del på X


Relaterte artikler