Wabeeri

Hun og Mannen var for en tid tilbake på etiopisk restaurant og var ikke så veldig fornøyd (les egen omtale). Da julen ble feiret i Tanzania fikk vi mye god mat, men nokså tilpasset europeiske ganer. Vi vil derfor utforske det afrikanske matkontinentet videre. 

Hun har en uvurdelig kollega fra Somalia, og ba om anbefaling om aktuelle steder i Oslo. Hun foreslo Waaberi i Platous gate, og en svært varm lørdag i juni vandret vi hele veien fra Datters leilighet på Frogner, via Aker brygge og Sørenga, til Tøyen og det store lokaket ut mot en folksom plass.

Det var bra med gjester der tidlig på ettermiddagen, men vi fikk bord ved vinduet, vann og den enkle, laminerte menyen. Her var det lite jåleri; rettene hadde enkle navn som «pasta med lammekjøtt» (what you see is what you get), og betalingen foregikk ved kassen. Alle gjestene så ut til å være fra Somalia, vi antok det var et godt tegn. Og vi skulle få rett! Dette ble en særs god opplevelse og et kjøkken vi likte mye bedre enn de salte lefsene og tapenadene på Hakuna Matata. Valgene stod for det meste mellom ulike typer kjøtt (kylling, okse og lam) eller laks, servert med ris, makaroni eller pasta. Mannen valgte pasta saldato med stekt biff, grønnsaker og salat, mens Hun er kyllingelsker og tok ris med stekt kylling. Omtrent her kom vår vennlige servitør med en banan til hver (til alle gjestene faktisk). Vi antok at det var en tidlig servering av dessert; litt rart men okei. Porsjonene var rause! Maten var varm, kjøttet mørt og velsmakende, sausen smakfull, med faste biter potet (?) og rik på krydder. En flaske med ekstra saus kom med advarsel om styrke, og det stemte. Den var hot! 

Vi greide å spise opp alt, og fant ut at dette som var tenkt som lunsj også ble dagens middag. Til slutt spiste vi den lille, faste bananen. Her må de andre gjestene ha fått seg en god latter over disse førstereis spisegjestene. Kanskje vi burde spurt, eller sett oss litt rundt? Da Hun noen dager senere fortalte kollegaen om besøket, fant Hun nemlig ut at bananen skulle blandes i risen eller pastaen. Det var derfor den kom før maten selvfølgelig🙈

Uffda….

Stappmette og fornøyde betalte vi i kassen, 260 kroner for to gigaporsjoner. Tipsing? Nope. 

Vel ute sendte vi Snap til alle barna, hvorpå Eldste Sønn med en gang fikk lyst å gå hit.

Dette var en positiv opplevelse og Afrika skal utforskes videre. Togolesisk i Paris er planen. 

Passer for: alle somaliere antagelig, og forøvrig sultne mager med slunken lommebok. Og matelskere flest.

Terningkast: her gir Hun 5, selv om det var enkel standard og litt kantinepreg. Maten og smaken er viktigst.

Mahadsanid😊, vi kommer igjen.