Grotto

Det var lenge siden Restaurantkritikerne hadde møttes. Sist gang var en novemberkkveld på Varemottaket. Denne fredagen, sjølveste Valentinskvelden, hadde vi sett oss ut Grotto i Hallings gate. Den har fristet oss før, en kveld vi vandret nedover st Hanshaugen etter et nydelig måltid på Geita. Vi husket at den gamle garasjen glitret og fristet. I ettertid har to politisk ukorrekte tvillinger gitt stedet ekstra reklame også.

Vi konstaterte raskt at her virket det fransk, sånn helt på ekte. Bordene var plassert langs veggen tett i tett, åpent kjøkken, hvite vegger, fristende franske retter, fransk vin og uformell stemning som på parisiske bistroer. 

Her var kjærestepar i alle farger, sammensetninger og fasonger. Takk for at vi bor i Norge hvor det er greit å være homse, trans, farget eller middelaldrende dame; alle er velkomne og likeverdige. Sånn er det ikke alle steder og de siste endringene i USA skapte diskusjon denne kvelden. Donald engasjerer alle, på godt og vondt, men vi klarte heldigvis å runde av diskusjonen i tide….

Men maten altså, det er viktigst. Vi ble anbefalt (hyggelig dame med stålkontroll på bestillingene) å bestille litt ulike retter og deretter dele. Vi startet med litt vann med bobler, baguette i skiver og salt smør i minipakke, akkurat som i Paris. Vi delte en flaske crement mens vi tittet på menyen. Tre bestemte seg for hummerbisque (suppe), mens Hun og mannen i selskapet delte en deilig skål med ferdig rensede escargots og en skål tartiflette (rett fra de franske alper) med poteter, bacon, karamellisert løk og rikelige mengder roblochonost. Sneglene var passe faste, i en saus/ masse av eggerøre, hasselnøtter og chartreusesmør. Hadde det ikke vært for at vi hadde spist opp alt brødet ville det vært perfekt å dyppe. 

Omtrent her i måltidet gikk kjendis alarmen. Samme TV reporter som vi traff på Yum cha, og som opptil flere av damene digger hemningsløst, satte seg med sin Valentine (?) noen bord bortenfor. Mannen i selskapet ble redd for at noen skulle blamere seg, men Venninnen nøyde seg med et snikbilde og en liten pep talk i toalettkøen litt senere på kvelden. Men tilbake til bordet og hovedrettene. Etter tips fra vår blide og oppmerksomme servitør landet vi på å dele tre retter m, og ta en av hver av siderettene (potetmos, grønn salat og haricots verts; bønner med hvitløkssmør som franskmenn elsker!) Rettene var steak au poivre, pepperbiff så mør at den kunne spises med skje. Poussin ble raskt googlet og opp kom bilder av små, gule, nusselige kyllinger. Den lille fuglen på fatet vitnet om et kort liv (men saftig og deilig smak, unnskyld 🫣). Siste hovedrett var perfekt behandlet kveite med meunièresmør. Vi smattet, stønnet og tømte fatene, store porsjoner og vi ble deilig mette. Til alt dette delte vi en flaske Domaine Santa Duc fra Cotes du Rhône. Skulle kanskje vært noe rødt til kjøtt, men pytt en.

Etter så mye mat skulle man tro magen var full, men Hun hadde fått tips om å prøve pistasjeisen. Nydelig smak i iskalde tinnskåler. Litt kaffe og en kir royale (egentlig en aperitiff men pytt to….)

En regning på godt under 1800 per person er ikke gærent! Og attpåtil en liten dokøprat med helten fra NRK! Vi var svært fornøyd. 

Etter våre tilmålte to og en halv time var vår time slot over. Nye hjertepar kom inn, mulig de lurte på hva vår mannlige stjerne gjorde ute med fire pantertanter? Pytt tre😊

Terningkast: vel ute gjorde vi opp status, før drinker på nabobaren. Noen synes maten var litt salt? Var det litt like retter? De mente kanskje at 4 var nok, men Hun hadde fått vært en snartur i Paris, og elsket alle smakene og gir glatt en 5!

Passer for: særlig kjærestepar, men små grupper kan også glede seg.

Anbefales!