Kampen bistro

Smakte det? spurte vår hyggelige, mannlige servitør. Intet svar var nødvendig. De store, dype tallerkenene var tomme, man kunne nesten tro vi hadde slikket dem rene.Men kvelden startet ikke like bra! La oss spole klokken en drøy time tilbake. Restaurantkritikerne hadde nemlig vært tidlig ute, og etter Spisevenninnens ønske , og booket bord på Smia allerede i mars. Et hyggelig svar fikk vi også. Vel fremme utenfor et gult, koselig gammelt bygg på Galgeberg ble Hun møtt litt kort med beskjeden om at her var det påskestengt, og hverken kokk eller mat å oppdrive. Det at Hun hadde fått en personlig (ikke Google generert) svar kunne damen i arbeidsklær ikke forstå. En tynn beklagelse, og ikke noe «velkommen senere og få et glass på huset»-svar, gjør at vi kanskje velger et annet sted neste gang? Men damene, og Herren i gjengen, er ikke rådløse😊 En munter fem minutters biltur og vipps satt vi på Kampen bistro i stedet. Der ventet hyggelige servitører i trivelig lokale (selv om inngangen minnet mest om et offentlig kontor eller velhus….) 

Vi fikk vindusbord, vann i glassene med en gang og rask servering av litt bobler og alkoholfri juice. Menyen var skrevet på en tavle på veggen. Den viste seg å være kort, med pizzabrød med aioli, ost og spekefjøl og to større hovedretter; ovnsbakt lange eller braissert svinenakke. En kort meny gjør det enkelt å velge, og at kokkene kan perfeksjonere rettene. Hun og sidekvinnen bestemte seg for å dele en fisk og en kjøtt, Mannen tok svinenakke og de øvrige damene langen. Siden det var ukedag og arbeid som ventet lot vi det være med et glass, og drakk vann til maten. De store tallerknene kom rask, og det så delikat og rikelig ut. Langen ble servert med søtpotetpuré, smaksatt kyllingkraft med bacon og polkabeter. Fisken var filetert og sogar uten bein, hvit og flaket. Med smakfull og myk puré og faste biter av bete. Svinenakken var mør og nydelig på smak, servert med spisskål, parmesan, ramsløkmajo og småpoteter i brun saus. Og der er vi tilbake ved starten, hvor de helt tomme tallerkenene var svar godt nok om maten smakte. Det var skikkelig digg! Stedet bar preg av å være en populær nabolagsrestaurant, hvor det etterhvert ble helt fullt av spisegjester, folk som tok en halvliter sittende ved bardisken og historielaget som hadde foredrag i salen innenfor, hvor folk kom ut i pausene. Vi avsluttet måltidet med sterk, svart kaffe og en kule is. Det hørtes veldig enkelt ut, men Hennes kule med Tiramisu var passe søt og med utsøkt smak. Det var en strek i regningen at vi ikke fikk set menu og gourmetmat på Smia, men en onsdag med bestevennene, og så nydelig mat, service og atmosfære gjorde kvelden svært vellykket. Stedet anbefales!

Passer for: en hverdagsmiddag som er litt mer enn hjemmelaget, et uformelt vennetreff på jakt etter god middag.

Terningkast: 5 for mat og service (strykkarakter til Smia for rot i bookingen).