À L’aise, andre akt

Sist Hun og Mannen feiret bursdag her i 2019 var vi helt alene. Det var en annerledes opplevelse og kvelden var storartet på alle måter. Mannen har siden det alltid ønsket å komme tilbake. 30 års bryllupsdag og Hennes bursdag var en god anledning til reprise. Denne solfylte maikvelden var stedet nesten fullt, men servicen var akkurat like varm og personlig. Flagget stod klart på bordet (og liten kake med lys på slutten), krakk til vesken, spørsmål om Paristuren nylig hadde vært bra og en nærværende oppmerksomhet hele kvelden. À L’aise har en meny med 23 serveringer, samt tilhørende vinpakke. Den har hun brent seg på før (med flere uheldige resultater, se tidligere anmeldelser🙈), så valget er alltid i stedet noen passende glass. Et nydelig glass champagne, fra trallen med mange flasker på is, holdt til de første seks smaksbombene og litt til. Et glass Weingut Knoll, Federspiel Grüner veltiner 2024, var selvsagt utsøkt og rakk helt til kveldens kjøttrett (mer om den senere). Et pluss for stedet er at de diskret viser at de vet at for noen er et måltid her et stort hugg i månedslønnen. De sa derfor fra at glasset til kjøttet, en Don Melchior, Puente Alto 2022, kostet nærmere 700 kroner for glasset. Vi stod over den dyre kaviarserveringen, og lot også ostevognen passere, så skitt au. Vi tok vinen som er kåret til verdens beste vin tre ganger. Den var på alle måter fantastisk (selv om Hennes gane ikke er trent for å kjenne hvor god den antagelig er).Men tilbake til maten da. Seks smaksmunnfuller først; kamskjell, makrell, skagenrøre, foie gras, caesarsalat og biff tartar. Det høres litt hverdagslig ut når det skrives sånn, men hver lille bit hadde ulikt tilbehør, så ut som små kunstverk og smakte himmelsk! Etter dette skulle kaviaren kommet, med pris fra 649-1295 ut fra gram. Dyr nytelse for kaviarelskere. Vi gikk direkte over til de andre rettene. Først perfekt kveite med ananas, så nystekt, lun brioche med smør som ble blandet med morkler og diverse ved bordet, hvit (perfekt!) asparges med vesterbottenost og sitrus, skatevinge fra Ålesund (med menyen fulgte en oversikt over hvor i Norge de ulike ingrediensene kom fra), Mannens livrett; løksuppe og til slutt kvann med stikkelsbær (fra Hennes hjemby Drøbak), servert som en sorbet som renset munnen før kjøttet. Her var glasset med Weingut tomt og det røde gullet kom fra en halvmeter høy karaffel. O’ lykke og luksus.Canard presse var eneste kjøttrett. Det er nokså vanlig med mye fisk og lite kjøtt på de dyreste stedene. De gjorde dog maks ut av denne serveringen. Andebrystet ble skåret av og vist frem for oss, noe gikk tilbake til kjøkkenet for videre behandling og det resterende ble klippet i biter og lagt i den gullfarget pressen. To stykker jobbet med pressen, og ut kom en stråle blanding av blod, fett og proteiner, som ble vispet inn i basen for saus. Alt gjort ved bordet, altså ikke noe for vegetarianere….Pressen fikk frem minnene fra vår bryllupsdag og middag på Horcher i Madrid i 1996🥰

Himmelsk mørt kjøtt og en saus så smakfull, gjorde opplevelsen perfekt. Og så var det dessertene. I flertall ja.Vi delte et glass dessertchampagne; en halvtørr Mailly Grand Cru. Rabarbra først, en delikatesse servert med geitemelk. Deretter pannekaker med aprikos, vanilje og appelsin. Helt til slutt seks små petit fours, hvor Hun tok sort kaffe til.

Et toalettbesøk var også som et lite spabesøk, med deilig såpe, kremer og en dæsj parfyme.

Om vi ble mette? Ja
Om vi ble behandlet som kongelige? Ja (takk for opplevelsen)
Om maten var god? Jaaaaaa!  
Om det blir terningkast 6? Ja
Om vi kommer igjen? Ja, på datters 30 års dag i 2028💕

Passer for slikt som dette; 30 års bryllup, runde bursdager, forlovelser osv.