Bistro Fourrage

To av englebarna har bursdag i juli, en måned Norge og Oslo stenger nesten helt ned (selv om disse solfylte og crazy VM-dagene ga landet et nytt uteliv⚽️). De fleste gode restaurantene holder dog stengt. Men; et hederlig unntak er Bistro Fourrage, med flere varme og gode anmeldelser det siste året. Eldste sønn har fått kjæreste, så følget teller nå syv personer. Hun og Mannen møtte Den utvalgte på Pride lørdagen og lunsjet sammen på Theatercaféen. Kort anmeldelse derfra er nydelig og historisk lokale, god service, stive priser og helt OK mat; se tidligere anmeldelse- men fortsatt litt kjedelig mat eller? Her er det Kjæresten som får terningkast 6, for øvrig en 4. 

Men tilbake til Fourrage (som oversettes som noe sånt som «mating»). Når man er seks eller flere må man velge set menu. Hun kunne nok tenkt seg entrecôte som hovedrett, og noe annet enn tartar som starter, men det får bli neste gang.

Vi fikk bord rett foran kjøkkenet og det er alltid gøy å se flinke kokker i arbeid. Isvann, ferskt brød og salt smør kom raskt, som ble spist mens de unge fortalte om opplevelsen ved Slottet etter landslagets historiske seier over Brasil. Tartaren som Hun var skeptisk til (det var vel bare Datter og Svigersønn som er tartarfan?) viste seg som et stort høydepunkt. Den ble servert med cæsardressing, masse salat, revet compté og flaksalt. Overraskende godt! Mennene foretrakk alle øl denne kvelden, mens damene valgte drikkemeny med fire glass. En deilig hvitvin først, en østerriker som Hun dessverre (!) ikke fikk med navnet på. Det var hyggelige og raske servitører, men serverte de maten litt for kjapt og uten innlevelse…? Rett to, servert med en Domaine Gauby, Jasse, en velegnet distinkt smak til grillede kamskjell med brunet smør, purreløk og skinke. Diskusjonen gikk om det var sennepsfrø eller rogn. Vi spurte servitøren og her vant Datter, det var sennepsfrø. Heldigvis for henne, hun liker nemlig ikke rogn og dette var godt 😂Nye glass, tysk rødvin Samt & Seide skulle følge kveldens kjøttrett. Det var grillet dielam med blomkål, grønnkål, rips og lammesaus. Det ene stykket var perfekt stekt, mørt lam, det andre liknet litt på….ribberull? Yngste Sønn er ikke så glad i lam, men elsker blomkål, Eldste Sønn vice versa, så her byttet de like godt. Hun synes tilbehøret var best, kjøttet smakte veldig lam (som det jo skal, men…)

Fjerde og siste rett, en nydelig dessert bestående av friske, norske bær, hvit sjokolade og hylleblomst. Masse crunch.En nydelig og søt dessertvin fra Joh. Johs Prüm ble servert (servitøren bekreftet at Sommelieren har en forkjærlighet for tyske viner) og med det var vi i mål. Hun tok en kruttsterk espresso til slutt og vi ble sittende litt og småprate mens vi delvis fulgte en åttendedelsfinale på mobilen og snakket om ferieplanene 🌞

Passer for: stedet er egnet for par og grupper, samt er handikapvennlig. De har en fin uteservering og hyggelig, lyst lokale. Allikevel, Hun får alltid kritikk for å være for snill med karakterene, og er denne gang litt streng. Eldste Sønn ble ikke helt mett, servicen var litt upersonlig og prisen litt høy i forhold til hva vi fikk. Sorry🙈

Terningkast 4

Ro- ro!!