Tanker om angst

jeg vil gjerne dele noen flere tanker jeg har om angsten. 

Det er nå en uke siden at vi begge hadde ett stort anfall her,  som slo oss helt ut 😥  nå prøver vi å ha en så normal helg som mulig,  men ikke så lett.

En venn av meg,  sa til meg at det var tøft av meg å stå frem og skrive om det 🤔 dessverre så er samfunnet blitt sånn at flere og flere  blir rammet av det, å det rammer alle alders grupper . 

Mann min sa i sted, at han tenkte på hvorfor han får angst,  uten å leke hobby psykolog,  så tror jeg at traumer vi blir rammet av opp igjennom livet, former oss på en måte, å at mange derfor til slutt får angst.  

Noen av oss er mer følelse menneske en andre å derfor tror jeg at det er dem som blir rammet hardest til slutt 🤷‍♀️ men jeg har ingen fasit på det.

Dessverre er ikke angst , noe du bare kan komme deg ut av ved at noen sier "ta deg sammen nå , det er bare angst,  det går over "  angst er en kronisk sykdom , som kommer for å bli .

Du kan se angsten i hvitøyet å si til den" jeg kan trosse deg i dag " men den kommer alltid tilbake.  Du kan få medesiner som roer den ned, den kan bli mildere , du kan på en måte venne seg til å leve med den,  men den vil alltid dukke opp . 

De som ikke har angst selv , vil ikke forstå,  dem kan prøve,  men ikke noe mer, kun de som har det, forstår det. Det slår ned når som helst og hvor som helst,  i butikken, hos en venn, i ett selskap,  eller på do☹ 

Sånn er det, du kan jobbe med deg selv, trosse den, å vinne over den , denne dagen , men neste dag eller neste uke eller mnd så slår den deg i bakhodet . 

Men ikke gi opp, da får den overtak å vinner over deg,  å slår hardt tilbake.  Det høres lett ut, tro meg det er stein hardt,  å vanskelig.  

Det beste du kan gjøre for en med angst anfall er rett å slett å bare være der for den det er rammet , så personen ikke trenger å være alene.  

God Helg ❤

Del artikkel: