Hvorfor er vi sĂ„ fordĂžmte redde for Ă„ vĂŠre oss selv?đŸ€”

14.03.2019, 20:30

 

Jeg har gÄtt flere dager Ä fundert pÄ hvorfor er sÄ mange redde for Ä vÊre seg selv. Hva er det som er sÄ forferdelig vanskelig eller skremmende at vi mÄ sette pÄ oss ei maske for Ä fÞle vi blir sett, hÞrt anerkjent og godtatt? 

BÄde folkeeventyr og religiÞse fortellinger er fulle av metaforer og konkrete argumenter mot ideen om Ä knytte fÞlelsen av indre fred og lykke til den materielle virkeligheten. Likevel slutter vi ikke Ä forfÞres av vÄre automatiske tanker som krever at vi lÞper stadig raskere pÄ livets tredemÞlle, anskaffer flere ting, tror at lykken kommer rundt neste sving etter neste prestasjon. 

Samtykket stÄr sentralt i alle mellommenneskelige relasjoner. «Du skal ikke gjÞre noe mot andre som du ikke ville godta at skjedde med deg» Det holder ikke at du antar at du vet hva din neste ville akseptere. Hvordan skal du ordlegge deg? Det kan problematiseres inntil det absurde og man kan bli handlingslammende. Noen ganger er det nÞdvendig Ä skjÊre igjennom, ganske enkelt fordi det er umulig Ä innhente vedkommendes samtykke, eller fordi du vet at samtykket aldri kan bli reelt. Da blir ansvaret som hviler pÄ deg desto stÞrre, fordi samtykket er et av individets viktigste forsvarsverk mot menneskelig eller materiell utnytting. 

Jeg mener vi er alle sosiale vesener og har det ikke godt av Ä isolere oss fra andre mennesker. At relasjoner er samtidig svÊrt komplekse, og relasjoner til andre vil vÊre problematiske fra tid til annen er ikke unormalt. Noen synes det er problematisk eller vanskelig Ä forplikte seg til noen, eller sliter med nÊre relasjoner og med tilitt og trygghet til partner eller andre mennesker. Det Ä oppleve uoverensstemmelser, konflikter og krangling er pÄ en mÄte noe man mÄ forvente kan skje, noe annet hadde vÊrt urealistisk og en illusjon. Desto viktigere er det Ä heller legge vekt pÄ hvordan man best tilnÊrmer seg utfordringer som oppstÄr i viktige relasjoner til andre, altsÄ heller rette fokus mot hvordan man best mulig kan hÄndtere og mestre slike utfordringer.

jeg tenker at mye av vÄrt liv dikteres av ubevisste krefter. Man har en tendens til Ä gjenta vaner for tenking, fÞlelser og handling uten at man legger merke til det. Av og til hender det at den psykiske automatikken hindrer oss i vekst og utvikling, men isteden sÞrger for at livet ledes inn pÄ destruktive blindspor som kan fÞre til angst, depresjon, stress eller andre symptomer. For Ä bryte ut av negative mÞnstre, mÄ man jobbe med Ä skape bevissthet rundt sine egne mÞnstre, slik at de kommer fram i lyset og blir «avslÞrt» pÄ en mÄte. Forde om de er vonde Ä vende er det faktisk veldig viktig Ä jobbe hardt med Ä bryte dette mÞnstret og uvaner. 

NÄr livet har lÊrt oss noen lekser om Ä bli avvist, utnyttet eller vraket, blir man ekstra sÄrbar og det er mye som stÄr pÄ spill nÄr man igjen gir kjÊrligheten en sjanse. All fornuft sier vel egentlig at man skal holde seg unna ting som gjÞr vondt, bÄde fysisk og mentalt, og derfor vil det vÊre «naturlig» Ä holde seg unna slike fÞlelser ogsÄ. Etter et brudd vil vel de fleste, inkludert meg selv tvile litt pÄ om det er mulig Ä elske eller Ä bli elsket og derfor trenger tid til Ä fÄ tilbake troen. Jeg tror de fleste kan fÞle at det er dem selv det er noe galt med, og trenger dermed nye erfaringer for Ä fÞle seg elskbare igjen. Jeg tenker at selv om det kan vÊre vanskelig Ä Äpne seg pÄ ny etter et brudd, noe jeg ogsÄ har smertelig fÄtt erfart og kjent pÄ i kropp og sinn, tror jeg uansett det er viktig at man bÞr unngÄ Ä la frykten for Ä bli sÄret styre fÞlelsene vÄre. Da det mest sannsynnelig vil gÄ utover fremtidige forhold og relasjoner. Det fÞrer ikke noe godt med seg Ä holde tilbake fÞlelsene pga frykt. Jeg tror det er viktig Ä gi den andre en sjanse til Ä fÄ se den du virkelig er. 

Jeg tenker at man mÄ vÄge Ä elske igjen, fordi om det finnes ingen garanti om man blir sÄret pÄ nytt, men er det noen poeng i Ä gÄ Ä vente pÄ Ä bli sÄret og gjennomleve marerittet mentalt i forkant?! Jeg mener man mÄ tÞrre Ä gi slipp, det er egentlig ikke noe annet vi kan gjÞre, ihvertfall ikke om vi Þnsker Ä leve nÄ. For Ä utvikle en god forbindelse til andre, trenger vi kjÊrlighet, respekt, oppmerksomhet, forstÄelse, empati, affeksjon og fÞringer. Dette har vi alle behov for bÄde fra partner, familie og venner. 

Jeg tror at personer som har problemer med relasjoner og Ä vise/Äpne opp for fÞlelser, kanskje har vokst opp i et slags «emosjonelt vakum» hvor ingen eller lite kommunikasjon, fÞlelser og kanskje ogsÄ lite fysisk nÊrhet i barndom/oppvekst. I min generasjon var det ikke like vanlig som det er i dag Ä vise fÞlelser og Ä vÊre Äpne om tanker og fÞlelser. Da spesiellt gutter. Dette kan ha fÞrt til at noen vokste opp uten kompetanse pÄ fÞlelser og eget fÞlelsesliv. Jeg tror helt klart at dette kan skape problematiske forbindelser med andre, og da spesiellt til en partner, noe som ofte kompenseres  for ved Ä inngÄ overfladiske forhold, vÊre alene eller holde folk pÄ avstand gjennom en avvisende fremtoning. Jeg tenker at mange vil da fÞle seg ensom, at ingen kjenner en godt eller bryr seg. Dette vil helt sikkert gi en fÞlelse av tomhet, en hunger etter Ä oppnÄ forbindelse uten Ä vite hvordan. 

Alle er vi sĂ„rbare individer. Vi kan virke virke tykkhudet mange ganger, men innerst inne er vi fĂžlsomme og sĂ„rbare. Med tanke pĂ„ om vi fĂžler oss elsket, akseptert og regnet med. Spesielt kjennes dette som en stor utfordring for de av oss som tenker om seg selv som «brente barn» og som derfor er redd for Ă„ ta sjansen og elske igjen. Ved Ă„ tĂžrre Ă„ vise vĂ„r sĂ„rbarhet godtar vi andres blikk, men lar de andre likevel se oss som vi er. Ved Ă„ tĂžrre Ă„ stĂ„ i det tar vi sjansen pĂ„ Ă„ bli avvist. I terapi erkjenner og anerkjenner man sĂ„rbarheten sin. Det kan ta lang tid, og man trener pĂ„ Ă„ vise sitt sanne jeg, ikke den falske fasaden som man sĂ„ ofte viser, «masken». I mange Ă„r bar jeg den masken. Den var min trygghet og det eneste jeg visste om, min identitet trodde jeg. Jeg vĂ„get ikke Ă„ vise mine svakheter og sĂ„rbarhet blant andre mennesker. Turde ikke Ă„ vise meg svak og usikker, men heller sterk, tĂžff og selvsikker. Men masken varer ikke evig, den vil fĂžr eller senere briste eller forsvinne. NĂ„ kan jeg heldigvis fungere bedre og fĂžler meg bĂ„de normal, sĂ„rbar, sterk og Ă„pen. Jeg fikk en «utavmegsjĂŠlopplevelse» i denne prosessen. NĂ„ har jeg droppet masken fullstendig, helt naken og sĂ„rbar. Men jeg har brukt mange Ă„r for Ă„ komme dit jeg er nĂ„, med mye hjelp/terapi, selvtrening, bearbeidelse, Ă„penhet, stahet og viljestyrke, forstĂ„else og Ăžkt selvtillit er grunnen til st masken er dĂžd og begravet. Jeg er meg selv pĂ„ godt og vondt og er stolt over hva jeg har prestert og hvordan jeg har klart Ă„ reist meg opp etter alle motgangeneđŸ’Ș Jeg kan tĂžrre Ă„ si at jeg har tatt virkelig ansvar for livet mitt, ogsĂ„ pĂ„ det emosjonelle plan. Takket vĂŠre mange Ă„r med terapi. Terapi handler mest om relasjoner. Det tar lang tid fĂžr man tĂžrr Ă„ Ă„pne seg, «blottlegge» seg om sine fĂžlelser, tanker og opplevelser. Skammen hindrer ofte reell kontakt. Man er redde for Ă„ bli avslĂžrt og vokter pĂ„ seg selv. Man tror ofte at, om man viser seg som den man virkelig er, vil man ikke bli elsket. 

Å elske er som sagt noe av det mest sĂ„rbare som finnes. Alt som gir glede, har ogsĂ„ et frĂž til et savn. Det er et utrolig stort ansvar Ă„ vĂŠre i en relasjon , det vĂŠre seg til mor, far, kjĂŠreste, barn eller venner.  AltsĂ„ alle dem man elsker og er glad i. For nĂ„r noen elsker deg, holder du deres hjerte i din hĂ„nd. Du er under huden, bak fasaden, og et nĂ„lestikk fra deg kjennes mye sterkere enn fra en fremmed. Det Ă„ vise seg sĂ„rbar og prĂžve Ă„ forstĂ„, gjĂžr at den andre hverken opplever deg truende, dĂžmmende eller kald. Jeg mener ĂŠrlighet er veien til kjĂŠrlighet. Det finnes ingen garanti hvor lenge vi har kjĂŠrligheten, sĂ„ enten kan vi velge Ă„ nyte den uansett om den er der for en kort eller lang stund. 

Det Ă„ elske er faktisk Ă„ leve. Om du ikke hĂžrer pĂ„ ditt eget hjerte, sĂ„ slukner lyset i deg til slutt❣đŸŒč

Del artikkel: Del pÄ X

Relaterte artikler