Hvem skulle tro, at du så brutalt fra oss dro?

09.01.2019, 22:16

Hvem skulle tro
at du så brutalt fra oss dro?

Jeg visste ikke helt at du hadde det så ille
at synet ditt på livet var så svart, at du avslutte livet ville

Jeg visste jo at du på livet annerledes så
men samvittigheten min forteller meg at signalene dine jeg overså

Det var ikke lett
å se at du var så trett

For du smilte, lo og mange beundret deg
Du var enestående og så utrolig grei

Blant venner og familie var du godt likt
Men å stå oppreist, når du bare ville falle sammen, du kanskje følte var din plikt.

Du var kanskje fortapt i mørket
Mens du dine tårer stille tørket

Du prøvde deg her i livet
Du var flink, men jeg så at du knivet.

Jeg har mange spørsmål, men få svar
jeg savner deg, og jeg skulle ønske du her var.

Jeg ville dine innerste tanker vite.
Sannheten ville ha frigjort sjelen min, men jeg vet så lite.

Livet føles nå så meningsløst
Jeg prøver å finne en slags trøst

Jeg finner trøst i å tenke på minnene våre
Selv om det oftest kommer en tåre

Jeg finner trøst i å kanskje tenke at du nå har det bedre
Jeg finner trøst i å deg hedre

Alle mine minner om deg holder deg nære
Det gjør sorgen lettere å bære

I stille øyeblikk jeg forestiller deg her hos meg
Vi ler, vi prater men plutselig blir du borte i en fei

Ditt lydløse hvisk, din lydløse tåre
Jeg vet du ikke ønsket meg å såre

Jeg skulle bare ønske du meg hadde fortalt
At du følte deg dårlig og følte deg kvalt

Jeg håper du er i himmelen, så ingen kan såre sjelen din
Minnene mine er låst i mitt hjerteskrin.

 

Del artikkel:


 #selvmord   #depresjon   #ditk   #minner 

BloggiShop

Relaterte artikler