En god venn!

Endelig onsdag og det er ikke mange timer til jeg skal dra av sted til en av mine nærmeste venner, kjenner virkelighet jeg har behov for å snakke med noen nå ja. 

Jeg blir jo ganske kokko av alle disse tankene og trenger noen gode råd. Han vet jo om situasjonen og planen min, men har jo skjedd noen flere ting siden sist, er jo alltid noe nytt.

I går fikk jeg melding fra min svigermor, det kjente jeg virkelig på når hun skriver at de gleder seg veslig til vi skal komme å feire julen sammen med dem for første gang, huff altså.

Jeg hater å skuffe andre, spesielt de som jeg bryr meg om  og hun er helt fantastisk. De harcvirkelig tatt meg inn i familien og behandlet både meg og mine barn som en del av familien. Hun kommer til å bli så skuffet, men jeg kan ikke fortsette slik bare på grunn av at hun ikke skal bli det.

Mange tanker ja, har jo mest lyst til at alt skal være over men gruer meg sånn til hvordan det vil bli mellom oss. Kommer han til å bli en skikkelig drittsekk slik han er når vi krangler? Kald og likegyldig? Må jeg bo med ham i 2 hele måneder slik hvor han gir blaffen i alt?

Huff, dette er vanskelig altså!