Å gi slipp 💔

Når en blir sammen med noen så blir familien en viktig del av forholdet.

Jeg kom inn i en fantastisk familie som tok i mot meg med åpne armer og behandlet meg som en del av familien allerede før vi hadde møttes.

Jeg har aldri følt meg så godtatt og tatt godt vare på som det jeg ble av dem. 

Så når det ble slutt med oss så mistet jeg på en måte dem også. De bor på andre siden av landet så det er ikke bare å treffes liksom.

En dag vil han treffe en ny og så blir jeg ett vagt minne, det gjør så vondt. Da jeg ble så glad i dem og gjerne hadde byttet dem ut med min egen familie.

Så i dag har jeg sendt melding til alle som jeg ikke har tidligere, og på en måte følt at jeg har avsluttet dette, veldig trist og jeg har grått mye. Men det er til det beste for meg selv, for det kommer jo aldri til å bli som det var noen gang igjen.

Men livet må gå videre, jeg må prøve å legge dette bak meg selv om det er veldig vondt og trist. Men en dag blir det lettere, det bare må det bli og som vi vet så leger tiden alle sår (i alle fall så godt som).

Så jeg skal ikke ta noe mer kontakt med dem, det er nok det beste for alle parter uansett hvor vondt det er..