Ett avsluttet kapittel!

Det er ikke alltid like lett å vite når en det er på tide å gå videre, når en skal bare gi opp det som har vært, sette ett skikkelig punktum.

Jeg som er ett følelses menneske sliter mye med akkurat dette, det å ikke se tilbake og ikke klare å gi skikkelig slipp.

Dagen for bryllupet i fjor gikk forbi i stillhet, det var ingen som lot høre fra seg, det var trist, men også ett tegn på at det var på tide å gi slipp uansett hvor vanskelig det kjennes.

Jeg sitter igjen og kjenner på at alt betydde nok mer for meg enn for dem, spesielt min nå ex svigermor som jeg fikk så god kontakt med. Jeg gråter bare jeg tenker på det, for ord blir liksom ikke nok.

Men kanskje exen min har møtt en ny og de vil respektere henne og ikke leve i fortiden på det som en gang var med meg. Kanskje det er for vondt eller kanskje det rett og slett ikke betydde så mye som hun ga uttrykk for.

Dette er jo noe som jeg aldri vil få svar på og det er vel egentlig det verste, men jeg har bestemt meg at jeg ikke skal ta mer kontakt og heller prøve å legge disse 2 årene bak med. Håper jeg snart kan tenke på den tiden uten å gråte men bare som ett minne.