06.05.2021, 20:30
Nå er jeg snart ferdig med mitt opphold hos Sissel i Frekhaug ved Bergen. Sissel møtte meg på togstasjonen fredag kveld og kjørte meg hjem til den koselige, lille leiligheten jeg fikk disponere over hennes. Jeg tok kontakt med Sissel fordi jeg har i flere år slitt med helseangst, med utrolig fokus på MS det siste året. Har i denne tiden tolket alle kroppslige følelser i retning MS. Det har spesielt vært føttene og hendene jeg har vært opptatt av, og selvom kiropraktoren min har sagt alt kommer av spenninger har jeg ikke klart å slå meg til ro med det. I tillegg har jeg etter mye bruk av høye hæler tidligere i livet fått litt problemer med føttene, også har jeg brukt altfor trange sko i perioder. Følelser i føttene har jeg prøvd å unngå ved å alltid gå med tøfler og bare gå i en type sko- dette for å slippe angsten jeg vet blir sterkere om jeg kjenner noe i føttene. Dagen jeg kom til Sissel hadde jeg også er rar fornemmelse over fingrene som stresset meg utrolig. Selvom den trolig kom av en lang telefonsamtale kvelden før hvor jeg ble sliten i hånda klarte jeg ikke å roe meg med den forklaringen. Så, når jeg satt på toget inn til Bergen fredag morgen (30.4 )var jeg full av angst.
Ankom fredag kveld, og lørdag morgen fikk jeg min første oppgave; å gå uten tøfler. Det gikk faktisk helt fint. Søndag skulle jeg gå med andre sko enn de gode, det gikk også helt fint. Sissel lærte meg teknikker for hvordan jeg kunne «snu» tankene og holde angsten unna, i tillegg måtte jeg slutte å Google! Jeg synes det var fryktelig vanskelig å starte på dette, hvordan skulle jeg få til det, liksom? «Bli sint på angsten» sa Sissel, men det fant jeg vanskelig, selvom jeg jo var og er ganske irritert på hva den kan få til innimellom. Jeg gikk mye og lange turer hele helgen og fikk «rare» følelser i føttene ganske fort. Jeg fortsatte å gå og gå mens jeg pratet til meg selv, skrev ned at jeg er frisk flere ganger og prøvde å snu tankene mine. Argumenterte høyt hvorfor jeg var frisk. På mandag fortalte Sissel at jeg ikke skulle søke bekreftelse på at symptomene er ufarlig fra andre, men kjenne den tryggheten fra meg selv. Det gjorde så jeg kom meg litt videre, og en dag jeg gikk tur falt det plutselig ut av meg «Fløtt deg», helt ubevisst. (Dette sa jeg da til angsten som drev å sa at det jo kunne hende at det var et symptom på MS). Denne dagen fikk jeg et par, tre gråtetokter. Føltes som noe lettet fra skuldrene også begynte jeg å gråte litt mens jeg gikk tur. Da skjønte jeg at noe hadde skjedd.
Jobbet hardt med dette disse dagene, pratet mye høyt med meg selv. Da jeg kom til Sissel sa jeg at målet mitt var å tro jeg ikke hadde MS. Da så Sissel på meg, og sa; «du skal ikke tro du ikke har det, du skal VITE». Det følte jeg var en umulig oppgave. På onsdagen tenkte jeg på dette igjen og kjente at det var helt rart jeg hadde sagt TRO. Det var jo altfor svakt! Og sånne små åpenbaringer har gjort at jeg har skjønt at detvirkelig har skjedd noe. Plutselig vet jeg at jeg er frisk. Får fortsatt følelser her og der, som alle vanlige levende vil jeg tro, men hvis jeg blir stressa klarer jeg å snu det og roe meg ned, noe som var nærmest umulig før jeg kom hit. En annen ting som er litt rart og som beviser hvor mye makt angsten har over psyken og dens påvirkning på det fysiske er at da jeg kjente noe rart i foten forsvant den fornemmelsen i fingeren.. i tillegg har jeg gjort gode øvelser for fingre/armer hver morgen og kveld. Jeg har gjort jobben selv, men Sissel har vært ved min side og gitt gode råd, veiledet meg, delt egne erfaringer og gjort opplevelsen veldig trygg. I tillegg har vi slappet av sammen og oppholdet har vært preget av mye latter og moro i tillegg til den harde jobbingen. Nå kjenner jeg meg klar til å vende hjemover i morgen og fortsette jobben hjemme. Har en helt annen innstilling til det nå og er ikke i tvil om at jeg snart vil bli helt frisk :)
Tusen takk til Sissel for et fint (og utmattende :D ) opphold! Sissel er en varm, klok, morsom og omsorgsfull dame det er godt å være rundt og jeg anbefaler henne varmt!
Med vennlig hilsen
Siv Annette Høye
