Renate 45 år fra Risør :)

26.12.2023, 18:58

18 kommentarer

Renate er en koselig og blid dame fra sørlandet. Hun har slitt med angst fra hun var ca 14 år og spiseproblematikk i ca 6 år. 

Hun var på ett foredrag med Ingvard Wilhelmsen og venninden hennes som var med ,fikk henne til å gå ned å snakke med han etter foredraget. Hun fortalte til han at hun ikke klarte å spiste fast føde og da foreslo Wilhelmsen at hun skulle kontakte meg. Hun fikk min kontakt info og dermed var det gjort :) Hun kom til meg i Bergen den 12.12.23 og ble kjørt av sin mann helt hit fra Risør, da hun ikke turde å dra alene på noen annen måte . 

Hennes utfordringer er/var: Være alene, måtte alltid være med noen. Dette gjorde at mannen hennes måtte ha hjemmekontor osv.... Han ble hennes "barnevakt" 24/7 og dette var ikke bra for forholdet. Hun klarte ikke å gå ut med søppel eller til postkassen. Angsten var så sterk at hun unngikk de tingene som gjorde at hun kunne få panikkanfall, pustebesvær og dødsangst. 
Hun var så sikker på at hun "feilte" noe, at hun laget seg en sekk med diverse ting som hun trodde kunne hjelpe om hun fikk en reaksjon. I den sekken var det flaske med vann til å drikke, en mindre flaske vann til å bruke som drikke til bronkyl, paracet osv....
Hun hadde også Epipenn i tilfelle hun skulle få en allergisk reaksjon, selv om hun er utredet for allergier og er frisk som en fisk. Astmamedisn hadde hun også, selv om hun ikke har astma. Dette fordi hun trodde det skulle hjelpe når hun hadde tung pust (angst-pust). Zyrtek hadde hun også i sekken og tok hver dag for hun trodde det kunne forebygge allergier. Noe som hun ikke har! 
Sobril var det også plass til og masse nesesprayer. Hun laget seg rett og slett sin egen nødkitt og gikk ikke ett steg uten at den var med. Hun slet også mye med ekstra slag på hjertet som er ett veldig kjent angstsymptom.
Hun hadde også store problemer med å ta piller og kunne bruke hele dagen på å få svelgt disse.

Hun kunne heller ikke være ett sted der de rundt henne ikke visste om hennes problemer. Hun kunne ikke kjøre noen steder alene, hverken til familie, butikk eller venner. Var totalt isolert hvis ikke mannen var med henne.

Spiseproblematikken staret med at hun trodde hun var allergisk for alt av mat og senere så utviklet dette seg til det som vi kaller for angstklumpen i halsen. Her trodde hun at det var "hyller" eller "huler" i spiserøret som maten kunne lagre seg i. Og at dette "lageret" med mat kunne "hoppe" over i pusterøret og kvele henne. Derfor klarte hun kun å få i seg silte supper og drikke de siste 6 årene.

I årenes løp har hun prøvd mange forskjellige behandlinger uten at det har lykkes. Som f.eks; mange forskjellige psykologer, prøvd hypnose, neurofeedback, emdr, psykriatisk sykepleier og innleggelse på Modum Bad.

Hun begynte også å drikke alkohol hver dag til hun følte seg likeglad, for å tørre å kunne spise litt mat. 

Vi hadde mye å ta fatt i når hun kom hit og her skriver hun med sine egne ord hvordan det går no etter ca 14 dager:

 

Renate skriver:

Når jeg kom til Sissel første dag,var jeg veldig spent/nervøs.Hadde jo mistet troen på at jeg noen gang skulle få til å klare å spise fast føde igjen og få ett normalt verdig liv igjen. Nå skulle jeg være aleine hos en dame jeg ikke kjente,10 timer borte fra mannen min og familien min. Og ikke visste jeg hvor lenge jeg skulle bli. Men jeg følte meg veldig trygg på Sissel,siden hun har vært igjennom det samme,og har kjent på alt jeg kjenner på.Hun skjønner hva jeg mener,tenker og føler.

Jeg fikk Ikke lov til å ha med meg sekken min lenger med nød-kittet mitt i.,men fikk lov å ha med meg drikkeflaska mi.Sissel kom med ett råd i forhold til mine faste medisiner jeg må ta hver dag,som jeg har hatt problemer med å svelge. Hun sa jeg skulle ta di med en gang jeg våknet,for da var jeg uthvilt.Det var ett veldig godt råd,for nå tar jeg medisinene mine fort og greit en etter en.

Det gikk overraskende bra når jeg starta med å spise brød/loff, og trodde at nå gikk det bare oppover,men nei....jeg ble sliten og trøtt av å trene på å spise og plutselig fikk jeg panikk igjen og kjente på nederlag og håpløshet..Dette var helt normalt sa Sissel. Så neste dag gikk det fint igjen.Nå er det frokost og kneipbrød som er det letteste måltidet. Jeg spiser også mange forskjellige pålegg og dette går helt greit no :)

Har prøvd forskjellige middager. Kjøttbaserte produkter er vanskelig.Fisk og julepølse går greit, Har å prøvd risgrøt og ris,noe jeg trodde jeg ikke kom til å ville prøve,og det gikk kjempefint. Når jeg kommer hjem så må jeg utfordre meg selv til å prøve flere middagsretter. Det går nok helt sikkert fint med litt trening :)

Det er veldig vanskelig å spise hvis det er mye folk rundt meg og mye støy. Så det er noe jeg må trene på. Sissel sier at dette er en helt normal reaksjon. Det vil bli bedre når jeg er tryggere på maten generelt .

Jeg har å vært en del aleine her hos Sissel ,da hun er på jobb noen dager i uka. Hun har en hund på 9 mnd som heter Eilif og han var en god trøst når det ikke var så lett <3  Til å begynne med var det veldig skummelt,da jeg ikke kjenner noen her i Bergen. Så jeg gikk å la meg og sov for å komme gjennom dagen. Nå gjør jeg ikke det lenger. Sissel sier at rutiner er noen som er veldig viktig for oss som har angst. Så no står jeg opp kl 8 om morningen og starter dagen. Steller meg, spiser, husarbeide osv...alt for å ikke sette meg i sofaen igjen og falle tilbake til gamle mønster. Jeg har også får meg jobb i en butikk ett par ganger i uken når jeg kommer hjem. Dette gleder jeg meg til :)

Jeg har vært hos Sissel i Julen og feiret Jul med hennes familie. Pysj-jul <3 En herlig,snill,god og inkluderende gjeng som jeg er blitt glad i. Var sårt og feire jul borte fra familien ,men ble tatt godt vare på og fikk kos av Sissel sine barnebarn.Jeg måtte tenke på at det viktigste var at jeg ble helt klar for å dra hjem å trene på egenhånd.

Jeg har bestilt flybillett og skal fly hjem om 2 dager (ikke bli hentet av mannen min). Er veldig motivert og klar for å komme hjem.Vet at det blir mye jobbing. Men er klar for å få ett nytt,bedre og verdig liv.Og ikke minst ett normalt kjæreste forhold med min gode tålmodige mann. Og gi han friheten tilbake.

Etter min mening så er opplegget som Sissel driver , helt unikt og bra. Det å bo hos henne i samme hus og jobbe 24/7 er utroligt effektivt. Her slipper man å vente over flere dager for å få hjelp til angst som dukker opp. Her tar vi fatt i problemet når det oppstår og jobber oss ut av det med bruk av eksponering og samtaler.
Dette er ingen kvikk fix behandling og den er veldig tøff, men min mening er at det funker og jeg har lært verktøy for å kunne jobbe videre mot å bli helt frisk. Men jeg er på god vei og føler meg bedre enn på mange år. Jeg vil si at det er ett mirakel ! 
Jeg vil med dette anbefale behandlingen til Sissel på det sterkeste. Her får man oppleve en "terapi" fra en som virkelig har følt på dette selv og bruker sine levde erfaringer til å hjelpe andre.

Så fra no av har jeg en engel i Bergen som heter "Bergens Engelen" <3

Del artikkel: Del på X

Relaterte artikler