Eirin skriver:
Jeg begynte å slite med helseangst i en alder av ca 16 år. Skjekket ut diverse rundt dette hos lege osv, men alt var i skjønneste orden :)
En stund før dette slet jeg med å få i meg mat. Jeg hadde tvangstanker om at jeg kom til å sette all mat fast i halsen. Første gang jeg fikk dette, så var jeg ca 15 år. Men etter en periode fikk jeg til å spise noen typer mat.
Det store problemet med mat begynte for ca 1,5 år siden. Da fikk jeg ikke noe annet i meg enn flytende mat, drikke og enæringsdrikker. Jeg mistet mange kilo og ble veldig tynn. Formen ble deretter. Jeg hadde det helt jævlig og var nesten bare hjemme.
Jeg hadde vanskeligheter med å være sosial med venner og familie pga av dette.
Jeg fant ut at jeg måtte prøve å finne noe hjelp og begynte hos psykolog. Fant fort ut at dette ikke ville hjelpe, da de ba meg om å gå hjem å prøve å spise noe mat. Hva er det de ikke skjønner? Det er jo det som er problemet mitt og hadde jeg kunnet spise mat hjemme alene ,så hadde jeg jo ikke oppsøkt psykolog i utgangspunket !!!!
Etter dette begynte jeg å goggle Ingvard Wilhelmsen og fant link til ett program om Sissel på *Vårt Lille Land*. Det viste seg at hun hadde hatt de samme problemene som meg i 26 år ! Hun jobber noe som Privat erfaringskonsulent innen psykisk helse og jeg fikk dra til henne for å prøve å bli frisk.
Da jeg fikk komme til Bergen og bo sammen med Sissel, kjente jeg på reddsel for å skulle starte på maten. Jeg visste at det kom til å bli en tøff eksponering, men ville kjempe for å få livet mitt tilbake :)
Vi begynte med små porsjoner og myk mat. Skiver uten skorper, potetmos, rømmegrøt osv. Det var ikke mange tygg jeg fikk i meg om gangen, men ga ikke opp selv om det var veldig tøft.
Etter som dagene gikk ble jeg mer og mer trygg på den myke maten. Så da la vi til noen retter som var mer utfordrende. Vi laget planen sammen sånn at vi ikke skulle gå for fort frem.
Sissel satt alltid rett over bordet for meg og spiste den samme maten, sånn at jeg kunne føle meg mer trygg.
Dette har no resultert i at jeg spiser mer normal mat, spiser måltider alene, angsten er ikke så sterk som den engang var rundt maten, spiser sammen med andre og skal fortsette å legge til nye retter etterhvert som jeg jobber meg på frem.
Fra å spise kun disse enkle måltidene, så spiser jeg no pølser, kjøttkaker, skive med skorpe på, kjøttboller, pizza, pasta cabonara, pasta med kjøttdeig, Tika Masala, Fiskepinner.....m.m.... HURRA!!!!!!!!
Så i morgen drar jeg hjem for å jobbe videre med meg selv. Jeg har no lært de grunnleggende verktøyene av Sissel, så dette skal jeg klare :)
Det å skulle bo hos en fremmed dame er jo ikke daglig kost, men det viste seg at det ikke var farlig i det hele tatt. Vi har tullet og tøyset og hatt det ganske så fint. Kvilt når vi har trengt det og gått ut på tur nå vi har følt for det.
Dette er også en veldig fin måte å bli frisk på, da man jobber 24/7 og er sammen med en som har erfaring innen angst og spiseproblematikk. Hun vet hva det går i og hvordan man kan fikse angsten ved eksponering :)
Jeg vil på det sterkeste anbefale denne form for behandling og her hos Sissel som har kjent dette på sin egen kropp over lang tid. Hun er positiv, lett å bli kjent med, sprudelene dame og snill og god <3
Jeg fikk også møte en av heltenene mine som er Ingvard Wilhelmsen <3
Fikk noen gode ord av han som jeg tar med meg på veien videre mot full tilfriskning <3
