SØVNFRYKT!

Når kvelden kommer sigende på og det nærmer seg leggetid så kommer tankene, du vet «Tenk hvis» tankene.

Jeg hadde masse katastrofetanker alltid på kvelden, jeg var redd for å ikke få sove. Årsaken var at jeg hadde hatt så mange netter hvor jeg våknet av fæle panikkanfall. I starten så våknet jeg og trodde jeg hadde noe galt med hjertet eller noe galt med magen. Jeg hadde høy puls, hjertet hamret i vei, tungt å puste, smerter i magen, oppkast og en brennende følelse i hele kroppen. Det ble noen turer til legevakten.

Jeg kom alltid slukøret hjem og lei meg for at jeg ikke hadde skjønt at det var et panikkanfall.
Jeg utviklet tilslutt en søvnfrykt.

Når du utvikler en angst for noe så forsøker man å få kontroll og søke etter ting som kan gi trygghet/lindring. Jeg søkte trygghet i å få utskrevet sovemedisin(Imovane) fra legen, som jeg kunne ta i kriser.

Jeg tok aldri sovemedisinen hver kveld, heldigvis, så jeg utviklet aldri en fysisk avhengighet. Etterhvert så fikk jeg ikke utskrevet flere Imovane og frykten ble skyhøy. Nå var tryggheten min borte…hva nå?

Tiden gikk og kveldene før jeg skulle legge meg var masse frykttanker. Det ble mer og mer vanskelig å få sove. Jeg har vel trålet igjennom det som er å prøve for søvn av medisiner.
Jeg hadde problemer med innsovning og det å holde på søvn natten igjennom.

Tilslutt sa legen min at det eneste jeg kan tilby deg er en antihistamin for å gjøre deg trøtt og melatonin for å sovne fort.
Jeg startet på dette, men søvnfrykten forsvant jo ikke tross at jeg hadde hjelp til søvn.

Da jeg startet et samarbeid med Sissel så var søvnfrykt noe av det jeg fortalte som var et problem for meg. Vi startet å ommøblere på tankesettet mitt, hvordan jeg skulle forholde meg til de tankene som dukket opp om kvelden. Jeg øvde og øvde.

Det var nesten litt rart, men etterhvert så ble det mindre og mindre frykttanker på kvelden.
Jeg kikket i boken min i dag, jeg har hatt 21 dager uten søvnfrykt. Jeg kan ha hatt angst og panikk på dagtid, men søvnfrykten har ennå ikke dukket opp. Dette er en stor framgang for meg for søvnfrykt var et veldig stort problem.
Jeg hadde lyst til å dele med dere, kanskje er det flere der ute som også har søvnfrykt..?

Hilsen en som nesten hadde gitt opp det med søvn.