Dette vil kanskje ikke bli like lett for alle og forstå men dette inlegget er både til og for Lars og jeg vet han ville forstått og akkurat nå er det faktisk det viktigste, og med fare for og virke egoitisk så skriver jeg  også dette for meg selvog som en del av min sorgprosess.

Jeg tror faktisk jeg vil starte med akurrat det som åpnet døren for vårt vennskap nemmlig en tekst du Lars skrev som jeg kom over på mental hele sin side. 

«HUFSA» OG JEG

«Hufsa» er i virkeligheten forferdelig lei seg, og vet ikke hva hun skal gjøre med det.

Av Lars Størløs

Ensomhet har for meg alltid vært et pussig konsept. I våre dager er det allment akseptert at ensomhet er en utelukkende negativ affære. Jeg trodde dette var noe alle mente helt til jeg i voksen alder begynte å lese Tove Janssons bøker om «Mummidalen» på nytt.

Mummidalen ble et fristed. Et sted hvor ikke bare ensomhet, men også frykt, sinne og et plethora av andre følelser ble satt i et annet lys.

«Lille My» er ofte sint, og hun liker å være sint. Av og til. «Snusmumriken» reiser endel, og det er ikke så mye for reisens skyld, men fordi han liker å være alene, og reisingen gjør han utilgjengelig for forstyrrelse.

Jeg tror kanskje den største åpenbaringen var å lese om «Hufsa» i voksen alder. Spesielt i «Pappaen og Havet». Denne skapningen som hadde skremt vettet av meg selv og så mange andre på barne-tv var egentlig så mye mer, og ingen hadde fortalt meg det. «Hufsa» er egentlig et ganske konsentrert og tydelig bilde av depresjon. Hun er egentlig ingen skurk, men kan virke som det fordi et barn ikke klarer å se så veldig mye mer enn hvor skummel hun virker. «Hufsa» er i virkeligheten forferdelig lei seg, og vet ikke hva hun skal gjøre med det. Hun fryses ut fordi beboerne i dalen ikke vet hvordan de skal takle henne, og som følge av det fryser hun naturen rundt seg helt bokstavelig.

Det er en scene i «Pappaen og Havet» hvor hun følger etter «Mummifamilien» over havet. Hun har sett lykten på båten. Et knøttlite lys langt, langt borte som kaller på henne. Et håp om. Noe. Hun følger etter det lille lyset tvers over havet. «Mummifamilien» behandler henne dog som dritt størsteparten av boka. Forbaskede «Mummifamilien». Jeg har mer enn én gang lurt på hva som ville skjedd med «Hufsa» hvis noen hadde strukket ut en hånd til henne.

- Kom a’, «Hufsa», så går vi og tar en øl. Jeg liker deg – i alle fall.

Når jeg leste denne teksten for noen år siden så traff den meg rett i sjela, jeg forsto så godt budkspaet og hadde helt fra jeg var liten syntes synd på Hufsa selv og syntes hun virket ensom og utsttøtt og følt på mange måter jeg og hufsa var litt like, det og se noen skrive dette og se og forstå det på den måten som jeg også forsto  var aktiv innen mental helse det gjorde noe med meg noe i meg, jeg tenkte at han er jo tagget  her nå skal jeg ta motet til meg og skrive til han som hadde skrevet dette og det gjorde jeg og svar fikk jeg og det var starten på et vakkert ekte og unikt vennskap, og deto g bli få kjent med en unik og vakker sjel, et menneske med et hjerte av gull for andre. 
Vi pratet egentlig lett fra første stund om alt og ingeting du viste fra første stund at du var en ekte og god person man virkelig kunne både stole på og lene seg på , en som så andre spesielt oss som faller litt utenfor denne a4 rammen og som kjemper en kamp ikke mange forstår, jeg har aldri vert en person som lett snakker med andre mennesker eller knytter meg til eller stoler lett på andre mennekser jeg har alltid søkt til dyra som mine venner og livreddere og dette fortalte jeg deg gankse tidlig og fortålsen og respekten du viste for det var så stor og hjertevarrm , ditt unike jeg gjorde at jeg åpnet meg for deg og fortlate deg min historie og mine kamper.
Det tok ikke lange tiden før vi skravlet ofte om alt fra film til helse, vi fant bare mer og mer ut hvor like vi var på mange måter vi kjepet våre kamper ikke mange forstår, men vi ville helller ikke bry de rundt oss med den tunge børen, men på den lettere kysere siden delte vi og mange interesser , kjærligheten for dyr og natur, horror, flaggermuser, slanger, kreativitiet og musikk er noe av  det. Jeg kunne alltid komme til deg og spørre om nye og gamle skrekkfilmer egentlig det meste av film men spesielt skrekk for du hadde alltid det perfekte svaret om det var verdt og se det eller ei og du hadde alltid rett. 
Og en annen interesse som ikke så mange andre jeg kjenner hadde var dette med norrøn mytolig, Pegnisme og Wicca med deg kunne jeg snakke masse om dette og min tro og om Valhalla og Helheim uten og bli sett rart på og bli fortalt jammen det der er jo bar et eventyr, og ikke minst og finne noen som  støttet og såg det at pentagramet ikke er satanistisk men betyr noe helt annet, du brukte også jevnlig dine wiccakunster og evner for og lage beksyttelse og hjelp for meg når jeg feks måtte på sykehuset eller noen av gulla måtte til vetrinøren av andre årsakser en årlige kontroll og vakisner, og du gjorde det ikke bare for meg og "unga" mine men du gjorde det for bestefar når han har vert mye syk. du kastet en lykke formel for Petter når han tok både teori og oppkjøring og alle gangene du gjorde dette har det alltid gått bra.
Du brydde deg også utrolig mye om pelsbarna mine og etterhver så ble det jo at du var "onkel" både du selv kalte deg det og jeg gjorde det og dette  var jo ikke for og kalle dine ekte flotte onkelunger for dyr men fordi for meg så betyr dyra mine alt iverden for meg de er livet og hjertet mitt og dem spesielt Fenris har redda livet mit mer enn en gang og dette forsto du så godt og du kalte jo også  din Luna dattern din og jeg var "tante" Silje du forsto og respekterte at for noen er dyra famile de er barna og betyr like mye som mennekser gjør for andre, jeg sendte deg jo jevnlig bilder og videor , og noen gangen kom det og en meldng fra deg der du sa i dag har jeg en dårlig dag og trenger noe og smile av ta og sleng over noen videor og bilder av gutta og selvfølgelig sendte jeg da litt vidoer og bilder av Munin som var helt tulling med lek og fjas som du ofte kalte klovnulf og av Fenris som defint såg opp til deg og er veldig fabouless og som alltid passer på andre og som du og jeg alltid sa oss enig i hadde Fenris vert ett menneske hadde han defintivt høtt til lgtbq samfunnet og mest trolig også vert en dragqueen, og det er jo ikke så lenge siden heller vi fikk åler i hus og du husket selvsagt og spørre hvordan det gikk med dem også alle ble allitd husket og tenkt på av deg.
Også var det denne humoren vår da en humor ikke alle verken likte eller forsto en veldig mørk og morbid humor  for mange vi kunne le sammen og tulle om ting kanskje mange mener man ikke tuller med men hva gjorde vel det når vi hadde det gøy og vi ikke humoren og latterne  vi delte gjorde andre vondt, det er ikke mange andre jeg kan dele akkurat denne type humoren med, og jeg tar meg sjøl i flere ganger og tenke på deg eller nesten sende deg ting jeg kommer over på facebook som jeg tenker det er så deg og meg det der Lars. 
Vi såg jo på dragrace og snakket en del om dette også dette var noe du åpnet øynene mine for da jeg ret og slet ikke viste hvior stort det var og at det var egne tv show for det men når jeg begynte og se så kunne jeg ikke stoppe, og vi mente så si alltid det samme om hvem som vi ikke helt takla og hvem vi bare digga og  snakka flere ganger om at det hadde vert kult og vert på the werkroomet der og boltra seg og laga ting og du ville  style meg og ikke minst skulle vi ha under the table party og der var det kun noen få som skulle få være med oss vi hadde den planan ganske klar og det var ikke for og fryse ut noen men så enkelt som at vi drømte oss bort litt med og ha et party med våre favoritt queens og skuespillere .
Vi begge delte jo intersse for musikk og intrumenter jeg har spilt noe før både piano og trommer men det dabbet litt av når man ikke hadde noen og spille med spesielt trommene, men jeg sa til deg at fiolin er så vakkert intrument det passer liksom inn overalt og har flere ganger tenkt at det vil jeg lære meg, og det ville ud gjerne lære meg men desverre rakk vi ikke det, men nå har jeg lyst til og lære det til ære for deg men kan ikke love deg vakker fiolin musikk det kan jo vere jeg ikke er skapt fiolonist slik som du var som en av mange talanter du hadde og delte med oss rundt deg.
Du ville også style meg opp en deg med kjole hår og sminke og jeg sa at det skulle du få gjøre men ikke forent at jeg kan hjelpe stort for kjoler,hår,sminke stylist har aldri ver mitt sterke side og jeg har aldri vert særlig flink til og pynte meg og det viste du jo som gjorde at du enda mer ville fikse meg opp for du sa at alle fortjner og se ut som og følse seg som en prinsesse ihvertfall en gang i løpet av livet . 
Du var også flink med dette med artige og gode kallenavn du sa ofte vennen eller elskling men du sørget for fra første stundt at det var greit for meg at du sa det og at jeg forsto at det var ikke en sånn der typisk småfull kreep på byen som ska sjekke popp ei dame type elskling , men en vennskaplig kjærlighets ærklkæring og fordi du var glad i meg, og du var virklig flink til det og få en til og føle seg elsket og verdsatt for den man er, med deg vist jeg også hvs en ekte soulamte kunne vere uten at det tengte bety noe romantisk noe men bety ekte sterkt vennskap.
Og det og dele gode nytheter med deg var alltid koselig for du ble så glad med da Petter og jeg forlovet oss var du en av de første som fikk vite det før det ble delt offentlig og du var jo like glad som oss om ikke mer nesten, jeg snakka med deg om at jeg slet med og bestemme meg om jeg skulle spørre deg om og vere forlover eller den som vier oss da vi ønsket en ekte håndfastning og det kan du jo, og for at det ikke skulle bli for mye for deg siden du også skulle ha hovedansvaret for og og få meg til og se bra it denne dagen så ble vi enige om at du vier oss og at du skulle ver eme dog spille på innmarjsen i sermoni start og du skulle synge en sang for oss i selskapet, vi pratet masse og hadde så mye fine planer for viesle og sermoni og du ahded så masse gode ideer,så uten deg blir det ikke det samme og vi har bestemt oss for og endre deler av sermonien for uten at det er akkurat du som gjør det så føles det ikke riktig selv om du vil ver med oss i hejrtene våre enda litt mer ekstra den dagen så ble deler av det are feil og gjenomføre uten deg, men vet også at vi hadde ikke fått lov til og ikke ha en fantatisk dag og feire fra ende til annen så sangen du skulle synge for oss skal spilles til ære for deg ihvertfall.
Vi hadde egentlig masse andre planer med ting vi ville gjøre og oppleve sammen alt fra og spise oss fordærva på bacon , biff og sorbet, til og ta en harry potter reise til london fler av disse tingene kommer jeg nok ikke til og ville gjøre uten deg for noe av planen var Lars og Silje og ikke noe anna ville fungert.
Men litt over på den seriøse siden igjen så vet jeg det at jeg ville ikke vert her jeg er i dag uten deg som en så vitkig del i livet mitt, du har vert en av de persoenne som har hjulpet meg opp og fram, som var der med en utrakt hånd når det såg som mørkest ut du kom ned i det mørket dypet hullet mitt med et lys og hjalp meg opp og du hjalp meg også og grave igjen det meste av dette stygge mørke hullet, jeg har jo og vert heldig og hatt andre nære som og har støttet meg men du var helt klart en av de viikgtigste for meg i disse vondeste periodene  når angsten og depresjoenn tok overhånd, når selvksadingen dukka opp igjen, eller når døden sto og snek utafor og banka på så var du med på og sende døden vekk, en av grunnen til at du forsto det så godt og hjalp så mye som du gjorde var jo fordi du viste hvordan og føle det sånn var for egne kropp og sjel og du ville ikke se andre ha vondt slik du gjorde alt i din makt for at andre rundt deg ikke skulle falle nedi det mørket du selv viste hvordan kunne sluke enn hel, og all det gode du ga av deg selv og måtene du hjalp meg på kommer jeg alltid til og ver deg evig takknemmlig for , og jeg skal kjempe disse kampene og gjøre det jeg kan for dette med psykisk helse eller kanskje det er mer en uhelse jeg har jo alltid ønsket og støte opp rundt det og kjempe kaper for det men nå skal jeg kjempe enda mer siden du ikke kan vise all din støtte til dette også for lgtbq+ samfunnet og retighetene der jeg lover og kjempe ekstra for deg også, du var en sterk og viktig kriger i disse kampene og jeg klarer nok desverre ikke kjempe like hardt uten deg men jeg skal gjøre en ekstra innsant for deg.
Vi snakket jo også en del om dette med døden både med en serisø og useriøs tone , men vi hadde en plan sammen her også når vi døde skulle vi gjemsøke og spøke rundt og kødde med andre , og vi skulle nyte evigheten i Valhalla  men jeg må si jeg syns du du tjuvstarten veldig på reisen til Vallhalla og du dro fra oss alt for tidlig men du valgte ikke og dra fra oss men du ble tatt fra oss du tapte ingen av kampene dine mot dine indre demoner og eller det psykiske men alt for tidlig var det , men jeg vet du er der ute ett sted og passer på oss som fortsatt er her nede og savner deg.
Jeg vil også si noen ord om begravlesen din, pga corona situsjoen så fikk jo ikke alle som ønsket og vere der vert der, men jeg setter veldig stor pris på at jeg fikk ta en del i dette, det var vakker musik og rørende minneord fra famlie og venner og talen til din sterke og modige storesøster var utrolig vakker og veldig Lars , på forhånd viste jeg jo at dette blir tøft men underveis i begravelsen så slo det meg virklig hardt i trynet hardere en jeg hadde forventent , jeg kan ikke huske og grått så mye på en dag noen gang og spesielt ikke for ett annet mennekse ikke pga mangel på følser eller empati men jeg sliter veldig med og slippe mennekser inn på den måten i hjerte og sjel det var rett og slett jævlig vondt og det vil det  ver lenge, men jeg er også utrolig takkemlig til familien din som gjorde det mulig for meg og få vere med på begravelsen din sjøl om det gjorde velidg vondt så var det og godt og få ta del i en minnerik begravelse og se og høre hvor mange hjerter du har rørt og hvor viktig du har vert for så mange både familien din og venner. 
Jeg vet jeg kommer til og bruke en del tid og krefter på dette her og tanken på og grave seg ned til det mørke hullet igjen har dukket opp men da tenker jeg på deg og hva du ville sagt til meg , du hadde nok sagt at jeg får ikke lov til og grave meg ned der igjen og kan jo heller ikke gjøre det for det passer jo ikke sitte der nå som det nærmer seg brylupp og jeg finner ikke nok bacon nedi der til og komme meg opp i riktig vekt eller andre kloke og morsomme ord haddde du kommet med om du hadde sett meg med spaden ved hullet, og selv om det er vondt og vansklig og ha mistet en bestevenn,støttespiller, en klippe en vakker unik sjel med et hjerte av gull som deg så lover jeg deg det Lars jeg skal ikk begynne og grave i det hullet nå for det har du verdt med meg og tette igjen jeg skal heller bruke tiden og pelsbarna og de andre rundt meg og ikke minst alle minnene jeg har fått og jeg skal komme meg igjenomm dette for du hadde ikke villet at noen skal ha det vondt men jeg kan desverre ikke love deg at det ikke vil ta tid eller gjøre vondt men det mørket hullet skal ihvertfall ikke graves opp igjen det lover jeg deg.
Jeg startet med teksten din så jeg vil avslutte med sngteksten til en av de vakkre sangene som var i begravelsen din 

Smilet i ditt eget speil

Chris Holsten

Jeg ser du kunne hatt det litt bedre
Jeg vet du har det vondt, slipper ingen inn på deg
Små føtter i et iskaldt hav
Hodet under vann, later som om alt er greit
Elska av de andre men du elska ikke den du var
For gutten inni bildet klarte aldri å finne gode svar
De sa du dansa på roser
De sa du aldri dro feil
Men det var en ting du savna
Det var smilet i ditt eget speil
Stupet i havet
I frihet for deg
Under vann for å skrike
Så ingen kunne høre deg
Kast maska du har lov til å gråte
Du skulle sagt ifra, men vet at det er lett å si
Ikke hør på alle stemmer i hodet
Som sier du er svak, det er lov å ha det vanskelig
Elska av de andre men du elska ikke den du var
For gutten inni bildet klarte aldri å finne gode svar
De sa du dansa på roser
De sa du aldri dro feil
Men det var en ting du savna
Det var smilet i ditt eget speil
Stupet i havet
For frihet for deg
Under vann for å skrike
Så ingen kunne høre deg
For du dansa på roser
Dro feil
Du savna
Smilet i ditt eget speil
Stupet i havet
For frihet for deg
Under vann for å skrike
Så ingen kunne høre deg
De sa jeg dansa på roser
De sa jeg aldri dro feil
Men det var en ting jeg savna
Det var smilet i mitt eget speil

Du vil vere godt gjemt i hjerte mitt, høyt elsket og dypt  savnet 
Til vi sees igjen i Valhalla