Til ettertanke

Kjære deg som har lest bloggen min. Enten du er en venn, arbeidskolega, bekjente, familie eller random person som har snublet over bloggen min av en eller annen årsak.

Jeg forsår at dette kan være vanskelig å ta inn over seg. Og kanskje traff det og du ble lei deg, kanskje er du sint, eller kanskje du kjenner at noe jeg har skrevet om er urettferdig ovenfor andre. Gi meg gjerne beskjed om det er noe jeg kan gjøre.

Først og fremst beklager jeg om jeg har gjort deg lei deg, intensjonen er ikke å såre, bebreide eller gjøre noen sinte.

Intensjonen er bare god for meg selv og andre det kan inspirere eller motivere til å ta affære før de ender opp som meg.

Ingen er perfekte! Verken du eller jeg, ingen venner, ingen arbeidsplasser, ingen familiemedlemer, ingen ledere, leger eller behandlere. Absolutt ingen er perfekte, men alle har forbedringpotensialer!

Jeg håper at uansett hvem du er så respekterer du at dette er min situasjon. Mitt problem! Og om du lurer på hvordan det går med meg, ikke spør mine nærmeste. Kontakt heller meg personlig. Enten det er på mail, sms, eller chat. Jeg er den som kan svare best på dine spørsmål. Og vær så snill å hold mine nærmeste utenfor dette. Å spørre hvordan det går med dem kan være både vondt og sårt, det samme om du spør dem hvordan det går med meg. Har du kommet over bloggen min, har du fult innsyn i hvordan det går med meg, så kontakt meg dersom det er noe. Alle har vi våre egne forsvarsmekanismer og måter å hondtere ting på.

Og om du skulle se ned på hva jeg velger å dele så er det din sak. Du har din fulle rett. Men ikke la det går ut over andre. Skal du la det gå ut over noen, bør det være meg. Og jeg får takle konsekvensene av det.

Vi har så mange roller å fylle i livene våres. Som foreldre, partnere, søsken, venner, arbeidstakere og ledere. Og vi møter uansett på utfordninger en eller annen gang. Men hvordan vi håndterer dem er veldig individuelt.

Så vil jeg spørre deg: Hva ville du ha gjort om din kone, mor,datter, venninne eller abeidskollega hadde vært i min situasjon. Hadde du kritisert eller dømt vedkommende for å velge å takle utfordringene på sin egen måte? Jeg velger ikke tro det er tilfelle, håper inderlig ikke det.

Jeg vil også påpeke at jeg ikke har mottat èn eneste negativ tilbakemelding. Et par bekymringer, ja, men ingen som har uttrykket sinne eller negativitet for at jeg har valgt å skrive blogg. Det er nok fordi jeg er flink til å velge kloke og fornuftige mennesker å ha i livet mitt.

Og kjenner du at det jeg gjør, gjør det vanskelig for deg å ha meg i ditt liv så har jeg ingen problem med å akseptere det. Vi er alle forskjellige og bør respektere hverandre såppas at vi ikke skilles som uvenner. Jeg dømmer ingen som eventuelt fjerner meg som venn på facebook eller andre sosiale medier i lys av dette, jeg blir ikke sur om du ikke hilser på meg når vi tilfeldigvis treffes og jeg bærer ingen nag over det om du velger å holde avstand. Jeg har forståelse for det. Og har du mot til å si ifra på forhånd så setter jeg utrolig stor pris på det og respekterer det fult ut!

Om denne bloggen får lov til å fortsette å leve, er jeg usikker på. Jeg tar en dag av gangen og tar ting som de kommer.

Takk for at du er fornuftig og respekterer mine ønsker.

Del artikkel: