London i 1990
Else Marie Hatlem
Jeg dro til London fordi jeg var ung og nysgjerrig på livet. Jeg reiste sammen med min bestevenninne på den tiden og det føltes som om hele verden lå foran våre føtter. Jeg ville oppleve noe mer enn det lille stedet jeg kom fra. Jeg ville se hvordan verden egentlig var.
Og vi hadde det ufattelig gøy.
Som au pair det første året var alt nytt og spennende. Vi oppdaget nattklubber for første gang. Vi gikk i Covent Garden og lyttet til gatemusikere. Vi satt på puber hvor prester kom innom for å ta seg en Guinness uten at noen hevet et øyenbryn. Det var et mangfold jeg aldri hadde sett før. Jeg kunne kle meg akkurat slik jeg ville, være akkurat den jeg var – og ingen dømte meg for det.
Jeg elsket den delen av London, men det ble også mye
Andre året var jeg ikke i et system lenger og måtte klare meg selv. Det var dyrt å bo der. Du måtte jobbe hardt og mye. Jeg jobbet nattevakter på et eldrehjem. Tok undergrunnsbanen alene sent på kvelden og tidlig om morgenen. Så ting jeg aldri hadde sett før. Møtte mennesker som bar på sine egne kamper. Byen var brutal og vakker på samme tid.
Livet ble med ett mye tøffere. Mye mer ekte. Det var da jeg virkelig kjente at jeg ikke lenger var barn. Jeg var akkurat fylt atten år og gikk gjennom ting som var vanskelig å stå i – sammen med han som senere skulle bli far til mine to eldste sønner.
London gjorde noe med meg. Den byen tok meg ut av jenta fra bygda – og tvang meg til å bli voksen raskere enn jeg kanskje var klar for.
I boka mi skriver jeg mer om hva det året faktisk kostet. Om ting som skjedde og som jeg aldri har snakket om før. Om friheten og om hvordan det formet den jeg er i dag.
Jeg dro til London som et barn og kom hjem som en voksen.
Har du et sted som forandret deg – på godt og vondt?